4. Passasjerskip

4.1 Innledning

Universell utforming av passasjerskip omfatter mange elementer. Som det er vist til i kapittel 2 om ulike passasjergruppers erfaringer fra maritim passasjertransport, er det nødvendig med flere typer tiltak for å oppnå universell utforming.

Tiltakene som tas opp i kapitlet om passasjerskip for å oppnå universell utforming er anbefalinger.  Når det gjelder krav til universell utforming av passasjerskip er det International Maritime Organization MSC/Circ. 735 Recommendation on the design and operation of passenger ships to respond to elderly and disabled persons’ needs (MSC/Circ 735) og norsk regelverk som gjelder.

Når det gjelder krav og anbefalinger for eksisterende fartøyer i forhold til nybygde, har fartøy ulike krav til universell utforming avhengig av byggedato, fartøystype og fartsområde.
Eksempler på dette er forskrift 1072 om bygging av skip, § 7 og Forskrift 305 om besiktelse, bygging og utrustning av passasjerskip i innenriks fart, § 8D. Slike eldre fartøyer vil ikke berøres av krav i nyere regelverk med mindre det skjer en omfattende ombygging av fartøyet.

For bevegelseshemmede (og for andre) er det nødvendig med trinnfri og sklisikker ombordstigning på landganger, god passasje fram til oppholdsareal, utforming av fellesrom og lugarer slik at de kan benyttes av sittende og stående, atkomst til, og utforming av, fellesrom og eventuelle lugarer, egen parkering for biler som benyttes av passasjerer med nedsatt funksjonsevne med enkel tilgang til passasjerområder, og tilgjengelige toaletter.

For synshemmede er det viktig å sørge for god enkel orienterbarhet gjennom god og riktig plassert belysning, bruk av kontrastfarger i fellesarealer, tydelige gangsoner (eller ledelinjer der det er nødvendig), kontrast ved hjelp av for eksempel gulvbelegg og kontrast mellom møblering og gulv, setetrekk, og informasjon i tilgjengelig format.

For hørselshemmede behøves installasjon av teleslynger med høyttaler ved bemannede informasjonspunkter, tilgang til informasjon i tilgjengelige format, god akustikk og annet. Her vil det være viktig med gode rutiner ved evakuering slik at viktig informasjon når fram til de som ikke kan høre alarmer og informasjon over høyttaler.

For personer med kognitive funksjonsnedsettelser vil informasjon i tilgjengelig format, god orienterbarhet, samt opplæring i kommunikasjon for personalet være viktige virkemidler. For eksempel kan bruk av symboler være mer effektivt enn tekst for denne gruppen, noe som også personer som ikke kan språket har nytte av.

Figur 21 MS Fjordkatt, hurtigbåt med universell utforming (Foto: Tomas Nesheim, Kolumbus 2007)

4.2 Universell utforming av nybygde passasjerskip

Universell utforming på passasjerskip krever at en rekke elementer er tilrettelagt for likeverdig bruk av transporttilbudet.  Dette kapitlet viser hvordan man sørger for at passasjerskip er universelt utformet, blant annet når det gjelder ombordstigning og bevegelse ombord, hvordan fellesområder kan gjøres mest mulig anvendbare for alle passasjerer, hvordan informasjon skal formidles og annet.

1.2.1 Ombordstigning

Krav i Forskrift om bygging av skip, Kapittel 2 § 7  Krav til universell utforming i passasjerskip stiller krav i forbindelse med ombordstigning.

  • Hovedløsninger for ombordstigning skal være trinnfrie.

Dette sikrer man ved at landgang eller gangvei som skal benyttes av passasjerene ikke har høyere kant enn 2 cm, at de har håndlister i to høyder (se 3.3.7) og at inngang til passasjersalong er trinnfrie. Figur 22 viser gangvei for ombordstigning. Noter gummilist i enden av gangvei; denne skal ikke ha høyere kant enn 2 cm, og være avfaset.

  • Gangvei skal ha en sklisikker overflate.

Figur 22 Gangvei for ombordstigning (Foto: Svein Ystanes, Kolumbus)

 

Figur 23 Flerleddet gangvei for ombordstigning (Foto: Svein Ystanes, Kolumbus)

 

Figur 23 viser en flerleddet gangvei, med håndlister i flere høyder.

Figur 24 Flerleddet rampe for ombordstigning, hydraulisk mekanisme (Foto: Svein Ystanes, Kolumbus)

 

Figur 24 viser den hydrauliske mekanismen for gangvei, som omfatter trinnfri atkomst og håndlister i flere høyder når den er felt ut fra skipet. I dette tilfelle på passasjerskip uten kjørerampe for bil. En slik løsning gir fleksibilitet blant annet i forbindelse med tidevannsvariasjoner.

4.3 Parkering ombord i ferger

Biler med HC-tilpasning kommer i mange utforminger. Noen er store og har løfteplattform med utgang enten på siden eller bakerst. For denne typen bil er det viktig med tilstrekkelig plass til å senke løfteplattformen. Andre biler kan være mindre, men brukeren vil ha behov for å kunne åpne døren helt opp for å kunne forflytte seg over i rullestol, eller plassere krykker slik at de kan komme seg opp i stående.  For begge typer biler er det viktig at underlaget er helt plant, og at fører ikke blir sperret inne av andre biler under overfarten.

Fergedekket bør ha prioriterte oppstillingsplasser for personer med forflytningshemminger. Disse skal være i nærheten av hovedinngang til fergens passasjerfasiliteter.

  • Det skal være tydelig oppmerkede plasser for biler som brukes av passasjerer med forflytningshemning. Disse plassene bør være plassert så nær hovedadkomst til passasjersalong som mulig, og det skal være tilstrekkelig passasjebredde for rullestoler i hele atkomsten fram til passasjerområdet
  • Det skal være tydelig oppmerkede plasser for biler som brukes av passasjerer med forflytningshemning. Disse plassene bør være plassert så nær hovedadkomst til passasjersalong som mulig.
  • Fergen skal ha barrierefri tilkomst fra avsatte oppstillingsplasser til toalett tilpasset passasjerer med nedsatt funksjonsevne.

Dette sikrer man ved å tydelig markere parkeringsplass ved hovedadkomst til passasjerområdet, for eksempel salong, fellesområde ombord og annet, tydelig med symbol for parkeringsplass for forflytningshemmede. Dimensjonen på parkeringsplassene skal være 4,5 ganger 6 meter.

Figur 25 Løsning for høydeforskjell etter at en er kommet ombord ved hjelp av rampe. Løsningen har rampe og håndlister i to høyder (Foto: Rudolph Brynn/Universell Utforming AS)

4.4 Inngang til passasjerarealer

  • Når det gjelder krav til passasjerfasiliteter skal disse tilpasses i henhold til MSC/Cirk. 735 pkt. 11 (se B)) og 12.
  • Dører til områder som skal benyttes av passasjerer bør ha en innvendig lysåpning (bredde) på minst 1200 mm (dersom det er behov for dette, kravet er minst 900 mm), og være utstyrt med automatisk døråpner, med tilhørende trykknapp.

Dette sikrer man ved å måle lysåpning når døren har maksimal åpning (se figur).

Figur 26 Måling av fri bredde i dør med 90 graders åpningsvinkel (Direktoratet for byggkvalitet, veileder til TEK17)

Figur 27 Måling av fri bredde i skyvedør (Direktoratet for byggkvalitet, veileder til TEK17)

  • Eventuelle aktiveringspunkt for manuell aktivering av automatiske dører bør være kontrastmarkert i forhold til bakgrunn og med en taktil tekst eller symbol.

Aktiveringspunkter plasseres med en betjeningshøyde mellom 0,8 m og 1,2 m og knapper bør både ha en luminanskontrast mot bakgrunn på minimum 0,4, anbefalt 0,8, og informasjon i taktil (uthevet) tekst eller med et lett forståelig symbol.

Figur 28 Eksempel på aktiveringspunkt med kontrast mot bakgrunn (Foto: Wenche Lindberg, Universell Utforming AS)

Det er viktig at trykknapp er logisk plassert i forhold til dør og enkel å betjene. Betjeningshøyde er mellom 0,8 m og 1,2 m og 50 cm fra innvendig hjørne.

Figur 25 viser Direktoratet for byggkvalitets anbefalte løsning for plassering av trykknapp, dette anbefales også for passasjerskip selv om Byggteknisk forskrift ikke gjelder for fartøy.

Figur 29 Eksempel på plassering av automatisk døråpner som kan betjenes i høyde mellom 0,8 m og 1,2 m over gulvet. (Direktoratet for byggkvalitet, Veileder til TEK 17)

  • Ved bruk av automatisk åpner plasseres åpningsknapp utenfor dørens slagradius, lett synlig plassert og merket med symbol.
  • Tilgang til områder på fartøyet som er åpne for passasjerer sikres gjennom trinnfri adkomst.

Figur 30 Trinnfri adkomst til salong, med automatisk skyvedør (Foto: Fredrik Nårstad Jensen/Statens vegvesen)

  • For å sikre universell utforming på passasjerskip bør høyden på eventuelle avfasede terskler være på maks 25 mm». Avfaset innebærer at kanten er skråskåret[i].

4.5 Lugarer

  • For passasjerskip med lugarer anbefales at minst 10% av lugarene er universelt utformet, med tanke på høyder og areal.
  • Alle lugarer på passasjerskip bør ha gode kontraster på innredningen. Luminanskontrast mellom dør og vegg på minst 0,4, og mellom gulv og vegg på minst 0,2 (på toalett minst 0,4). Dette for at personer med nedsatt syn enkelt skal kunne finne fram inne i lugaren, men også for å gjøre det enklere å finne fram til døren i en evakueringssituasjon.
  • Lugarene med universell utforming bør ligge i nærheten av bemannet område, eller i etasjen for ombord og ilandstigning, for enklere å kunne assistere i en evakueringssituasjon, og for at personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne komme seg i land uten assistanse.
  • Det må være trinnfri tilgang mellom lugar med krav til universell utforming og bildekk, bemannet område, og øvrig passasjerareal med toaletter.
  • Dører skal være godt og tydelig merket, og det må være god belysning i området. I tillegg til god kontrast mellom tall og bakgrunn, bør nummeret på kabinen også være taktilt, slik at det mulig for personer med nedsatt syn eller er blinde, å kunne lese tallet med fingrene og kunne finne sin lugar.
  • Døren må være mulig å åpne fra rullestol. Skyvedører eller slagdør som åpner utover anbefales, da dette gir mer manøvreringsplass inne i lugaren. Dører som slår ut i kommunikasjonsveier kan komme i konflikt med rømningsveier, så plassering av inngangsdør til lugarer med krav til universell utforming bør være ut mot et åpnere areal eller i tilbaketrukket nisje.
  • Fri åpningspassasje på døren skal være minst 0,9 m og terskel må være maks 25 mm høy og avfaset. Dører med automatisk åpner, både inn til, og innvendig i lugaren, foretrekkes framfor manuelle dører. Dører til toalett innvendig i lugaren bør slå ut i rommet for at personer som faller på toalettet ikke blir liggende og sperre for døren, og dermed hindre at noen kan komme inn og hjelpe.
  • Det må være tilstrekkelig areal på begge sider av døren slik at det er mulig å komme inn og ut av kabinen. Korridoren utenfor må være så bred at det er mulig for rullestolbruker å snu vinkelrett inn døren (dørformelen: lysåpning dør + bredde korridor = minst 2,2 m).
  • Døren bør ha kontrast til veggen rundt slik at den er lett å finne, både fra utsiden og fra innsiden.  Også dør til toalettet inne i lugaren skal ha kontrast.
  • Det skal være passasjebredde på minst 0,9 m frem til tilgjengelig seng, og videre fram til tilgjengelig toalett/dusj.
  • Det skal være snuareal foran sengen, med diameter på minst 1,4 m, men det anbefales at snuareal er minst 1,5 m i diameter.
  • Høyde på seng bør være ca. 0,5 m, for enkel forflytning fra rullestol over til seng. Køyesenger bør unngås, eller ha avstand på minst 1,1 m til køyen over, slik at det er mulig å sitte på sengen for av- og påkleding.
  • Det bør være et håndtak på vegg, nært seng, slik at det er enkelt å komme seg inn og ut av sengen, også ved høy sjøgang. Dersom det er sengebord ved sengen, bør det være mulig å støtte seg på dette.
  • Det kan også være nødvendig å plassere horisontale støttehåndtak flere steder i lugaren, for eksempel fra seng til toalett. Dersom dør til toalett er manuell, bør det være horisontalt gripehåndtak plassert på utsiden av døren for å kunne holde seg fast mens man åpner dører, og diagonalt plassert bøyle på innsiden av døren for å kunne lukke døren igjen etter seg. Alle støttehåndtak må ha god kontrast til veggen bak, og ha godt grep uten skarpe kanter. Horisontale grep må plasseres i høyde 0,9 m og vertikale grep må kunne nås fra høyde 0,8 til 1,5 m, mens diagonalt plassert lukkebøyle på dør må kunne nås i høyde på ca. 0,85 m.
  • Alle lys bør kunne betjenes fra både sengekanten og fra inngang.
  • Øvrige knapper i lugaren må ha betjeningshøyde mellom 0,9 – 1 m, men mange rullestolbrukere vil kunne nå opp til 1,2 m, noe som er maksimums krav i regelverket knyttet til bygninger på land.
  • Gardiner eller annen solavskjerming må kunne brukes fra sittende stilling, se betjeningshøyder i avsnittet over.
  • Lugaren bør ha alarm for å kunne tilkalle assistanse ved behov, ved f.eks. et fall.
  • Alarm for evakuering bør kunne varsle med lys e.l. i tillegg til auditiv (lyd), for personer med nedsatt hørsel. Informasjon som formidles over høyttaler må også kunne leses med tekst, eller det må finnes rutiner for å informere på annet vis. Skipet skal fartøyet ha lister med oversikt over passasjerer som vil ha behov for assistanse ved evakuering.
  • Det skal være tilstrekkelig areal til å snu rullestol foran sengen, og til å kunne betjene nødvendige funksjoner som å åpne dør til toalett, bruke vask, slå av lys o.l.

4.5.1 Toalett

  • Lugar tilpasset personer med nedsatt funksjonsevne bør ha eget toalett og dusj.
  • Det må være trinnfri tilgang til badet, og døren må ha passasjebredde på minst 0,9 m. Dør til toalett bør slå ut i rommet, både for å gi god manøvreringsplass og for å hindre at personer som faller på badet kan sperre for døren slik at det ikke er mulig å komme til for å hjelpe. Døren må kunne låses opp fra utsiden dersom det er lås på denne.
  • Badet må ha tilstrekkelig areal til at personer kan snu i rullestol. Anbefalt rullestolsirkel er minst 1,5 m i diameter. Det må være minst 1,1 m fra forkant toalett til vegg, og 0,9 m fri sideplass på en side. Det bør være bad med toalett som har fri sideplass på motsatt side for å ivareta de som har lammelser på forskjellig side.
  • Toalett bør ha sittehøyde på ca. 0,45 – 0,5 m.
  • Toalettet må ha nedfellbare armstøtter på begge sider, festet i vegg. De skal ha godt grep, og med feste for papir på selv armstøtten. Armstøtten skal være minst like lang som forkant toalett, og plassert 0,3 m over setet, med avstand mellom på 0,6 m.
  • Vask bør plasseres slik at det er mulig å nå den fra toalettet, og samtidig kunne bruke den som støtte for å kunne reise seg fra toalettet. Dette innebærer maks høyde på 0,8 m og fri høyde under vasken på 0,7 til 0,75 i en dybde på 0,5 m.
  • Vasken bør ha etthåndsgrep og være tydelig merket med varmt og kaldt vann.
  • Vask plassert i lugar skal ha samme utforming som i avsnittet over.
  • Plassering av speil skal være i høyde 0,9 til 1,9 m, slik at det kan brukes både av sittende og stående.
  • Materialer brukt i lugarene må ikke være allergifremkallende. Enkelte av rommene som er universelt utformet bør i tillegg holdes helt fri for dyr, men det skal være mulig for personer med servicehund å kunne bruke HC-tilpasset rom.

4.6 Bevegelse mellom dekk

  • Mulighet for barrierefri bevegelse mellom dekk er viktig for å sikre en universelt utformet løsning.
  • Hengedekk eller kjørerampe skal også ha trinnfri atkomst til toalett og/eller salong.
  • Håndrekker skal monteres i henhold til MSC/Cirk. 735, punkt 13 (se B)).

Kravet i forskriften er at «skipet skal være konstruert og utstyrt slik at personer med nedsatt funksjonsevne kan stige ombord og gå i land på en enkel og sikker måte, og, så langt det er mulig, forflytte seg mellom dekkene, enten på egen hånd eller ved hjelp av ramper eller heiser». (https://lovdata.no/SF/forskrift/2014-07-01-1072/§7)

Dette kan best gjennomføres ved at man i konstruksjonen sikrer at inngangspartier er trinnfrie, eller at det er tilrettelagt med ramper, eventuelt heiser. For dimensjoner, se 3.3.7 og 4.7.2.

Håndstøtter bør monteres i kommunikasjonsområder der det er mulig. Personer med nedsatt gangfunksjon vil ha nytte av dette selv ved mindre bevegelser i fartøyet. Ved dører som åpnes manuelt, kan det også være hensiktsmessig å plassere håndtak på veggen ved døren for å ha noe å støtte seg til ved åpning av dører under overfart.

4.7 Passasjerområder

Passasjerområder og fasiliteter skal tilpasses i henhold til MSC/Cirk. 735 pkt. 11 (se B)) og 12.

  • I passasjerområder skal 4 % av sitteplasser kunne benyttes av passasjerer med behov for ekstra god plass til ben, passasjerer som bruker krykker og liknende.
  • Det skal være naturlig integrerte plasser for rullestoler, som ikke kommer i konflikt med gangsone eller rømningsvei. Det skal være mulig å komme helt inntil bord både for rullestol- og krykkebrukere. Det skal være minst en rullestolplass pr. påbegynt 100 passasjerer. På hurtigbåter må passasjerer med rullestol flyttes over i et godkjent sete.
  • Det bør være armlener på seteplassene, og disse bør kunne felles opp.
  • Setetrekk bør ha god kontrast til omgivelsene, se 4.7.1.
  • Setetrekk bør være i et materiale som sikrer lett rengjøring, og som ikke inneholder eller absorberer allergifremmende stoffer som parfyme og lignende.

Figur 31 Salong- og kioskområdet om bord på Hurtigbåten Fjordbris, Norled AS (Foto: Brødrene Aa AS).

Skranken over har god kontrast til gulvet, og vil være lett å finne. Samtidig er belysning brukt til å understreke formen, med lys over skranken og innfelt lyslist i sokkelen. Disken har lett synlig håndtak rundt, slik at det er mulig å holde seg fast ved urolig sjø.

Gangsonen er i god kontrast til seteradene og øvrig møblering, og dekket i tre er lagt med mønsteret på en måte som forsterker gangretningen.

Søylen er plassert utenom gangsonen, og har kontrast til området rundt.

4.7.1 Kontraster

Kontraster er viktig for at svaksynte lettere skal kunne orientere seg ombord. Mange personer som har nedsatt syn vil kunne oppfatte kontraster selv ved sterkt svekket syn. F.eks. vil en gangsone med god kontrast til øvrig gulv gjøre det enkelt å finne fram, og vegger med god kontrast til gulvet vil øke romforståelsen. Møblering som er lett å se mot gulvet vil gjøre disse enklere å finne.

Kontrastmarkering skal være i henhold til MSC/Circ. 735 (se B)).

Dette kan være tydelig markering av trapper og trinn. Kontrastmarkering skal også innbefatte kontrast mellom gulv og vegg i passasjerområder, eller markering av glassflater der det kan være fare for sammenstøt. Kontrastmarkering skal også omfatte kontrastfarger mellom gulv og vegg.

Når vi snakker om luminanskontraster forholder vi oss til gråhetsskalaen, noe som innebærer graden av svart eller hvitt i en farge. En farge som inneholder mye svart vil ha god kontrast mot en farge som inneholder mye hvitt. Innvendig er det stort sett luminanskontrast på 0,4 som brukes, noe som innebærer en middels kontrast, men på viktige markeringer i gulv, og på håndløpere i trapp anbefales det kontrast på 0,8, noe som er stor kontrast.

For at det skal være enkelt å finne dører skal disse ha luminanskontrast til området rundt på minst 0,4. Dette for at det skal være mulig å finne døren, men også for å kunne vite hvor dører plutselig kan åpnes mot deg.

  • Bruk av kontrastfarger bør gjennomføres i alle deler av fergen der passasjerer har adgang; blanke og reflekterende overflater kan skape forvirring og bør derfor unngås.
  • Billettluker og resepsjoner skal ha god kontrast til området rundt slik at de blir enkle å finne.
  • Kontrastmarkering skal følge krav i MSC/Circ. 735 (se B)) og i tillegg innbefatte kontrastfarger mellom gulv og vegg i passasjerområder.
  • Møblering skal ha god kontrast til gulvet.
  • Søyler og lignende skal ha kontrast i forhold til omgivelsene. For å unngå fare for sammenstøt bør søyler og lignende ha luminanskontrast på minst 0,4 til omgivelsene eller merkes i to høyder med luminanskontrast på minimum 0,8 til bakgrunnsfargen.

Figur 32 Salongområde med kontrast mellom gangareal og sitteareal samt seter med god benplass, Hurtigbåten Fjordbris (Foto: Brødrene Aa AS)

Figur 33 Eksempel på kontrast mellom gangvei og øvrig dekk i passasjerområde (Foto: MS Fjordfart)

Figur 34 viser eksempel på god kontrast mellom gangvei og seterekkene i passasjerområdet og hvordan man har lagt gulvbelegg konsekvent i skipets lengderetning i gangarealet. På denne måten virker gulvbelegget som en ledelinje.

Figur 34 Salong med avsatt plass til rullestol, barnevogn osv., og taktilt informasjonsskilt på veggen (Foto: Norled AS)

Det er også viktig med kontrastfarging for dører, jfr. Figur 35.

Figur 35 Dører skal være synlige mot veggen, anbefalt kontrast er minimum 0,4. Merk støttehåndtak. (Foto: Kolumbus)Figur 36 Kiosk plassert i publikumsarealet, med god kontrast til omgivelsene. Betjeningshøyde på skranke er 90mm. Det er viktig at fartøy med selvbetjent utsalg jar varer tilgjengelig fra ulike høyder (Foto: Norled AS)

4.7.2 Heis

  • Passasjerer med funksjonsnedsettelser skal kunne forflytte seg mellom dekkene, for eksempel med hjelp av heis der dette er mulig.

Installasjon av heis kommer an på passasjerskipets konstruksjon.

  • For å sikre universell utforming og god kommunikasjon mellom dekk, skal heiser der dette er installert ha lydannonsering.
  • Betjeningsknappene merkes med punktskrift og heisens størrelse bør minst være 140 x 160 cm, samt ha automatiske dører med lysåpning på minimum 110 cm.

4.7.3 Toalett

  • Fergen bør ha toalett tilpasset personer med nedsatt funksjonsevne. Utover MSC/Circ. 735 (se B)) gjelder:
  • Høyde på toalettskål bør være 50 cm.
  • Front på toalett bør minst være 85 cm ut fra bakvegg.
  • Nedfellbare armstøtter på begge sider må bygge like langt ut som fronten på toalettskål, med eget feste til toalettrull på armstøtten.
  • Snusirkel foran toalettet må ha en diameter på minst 150 cm.
  • Ved utslående dører for handikaptoaletter bør ekstra lukkehåndtak være montert på innsiden av døren, på hengselssiden, i en høyde av 85 cm. over dørken.

Figur 33 Eksempel på plassering av snusirkel foran toalett (Kilde: 4-All).

4.8 Informasjon ombord

  • Fartøyet bør være utstyrt med kommunikasjonsmidler til å kommunisere meldinger i visuelt og auditivt format, for eksempel om nødsprosedyrer, plassering av livvester og redningsmateriell, forsinkelser, ruteendringer og tjenester ombord. Det må tas hensyn til personers forskjellige forutsetninger for å kunne forstå informasjon ved utforming av evakueringsrutiner.
  • Informasjon om rutetabell og fergetakster ombord bør minst ha en skriftstørrelse på 14 punkter.
  • Det bør være montert teleslynge på alle oppholdsområder, i tillegg bør det monteres skrankeslynger på alle betjeningsskranker.

4.9 Orientering

  • Det bør være lett å orientere seg ombord. Veifinning bør gjøres enkelt for eksempel for passasjerer med nedsatt syn ved bruk av enkle tiltak som
    • avgrensede ganglinjer, både visuelt og taktilt;
    • der dette ikke er mulig, bruk av ledelinjer;
    • rette kommunikasjonsveier;
    • ulik farge på seter ytterst ved gangvei mellom setegruppene eller seter i kontrast til gangveien;
    • anlegg av gangvei i skipets lengderetning;
    • lyssetting som understreker utformingen og lyser opp områder ved informasjon, automater, trapper o.l.
  • Blending fra lysinnfall i gangsoner, trapper m.v. må unngås, også refleksjonsblending fra blanke overflater.

Figur 34 Eksempel på tilrettelegging for orientering på ferge, ved bruk av kontrastfarge på gangvei (Foto: Trine Presterud/Universell Utforming AS)

  • Bagasje må plasseres slik at dette ikke hindrer fri passasje i gangsoner.

4.10 Evakuering

Rederiet og kapteinen om bord på det enkelte passasjerskip har ansvaret for sikkerhet for passasjerene.

Mannskapet på passasjerskipet skal være trent til å gi assistanse til passasjerer med funksjonsnedsettelser i en nødssituasjon.

Alarmer skal være i tilgjengelig format for passasjerer med alle typer funksjonsnedsettelser, herunder sensoriske funksjonsnedsettelser og utviklingshemmede.  Det innebærer at alarm skal formidles både gjennom høyttaler og ved lamper osv.

Ved brann vil heiser på passasjerskip settes ut av funksjon og passasjerene må da bruke trappene. I en slik situasjon må det være lagt opp til at passasjerer med nedsatt funksjonsevne får assistanse fra mannskapet.

 

 

 

  • [i] Anbudsgrunnlag fra Vegdirektoratet, gjeldende mal høst 2