4. Passasjerskip

4.1 Innledning

Universell utforming av passasjerskip omfatter mange elementer. Som det er vist til i kapittel 2 om ulike passasjergruppers erfaringer og utfordringer fra maritim passasjertransport, er det nødvendig med flere typer tiltak for å oppnå universell utforming.

For bevegelseshemmede (og for andre) er det nødvendig med trinnfri og sklisikker ombordstigning på landganger, god passasje fram til oppholdsareal, utforming av fellesrom og lugarer slik at de kan benyttes av sittende og stående, atkomst til, og utforming av, fellesrom og eventuelle lugarer, egen parkering for biler som benyttes av passasjerer med nedsatt funksjonsevne med enkel tilgang til passasjerområder og tilgjengelige toaletter.

For synshemmede er det viktig å sørge for god enkel orienterbarhet gjennom god og riktig plassert belysning, bruk av kontrastfarger i fellesarealer, tydelige gangsoner uten hindringer (eller ledelinjer der det er nødvendig), kontrast ved hjelp av for eksempel gulvbelegg og kontrast mellom møblering og gulv, setetrekk, og informasjon i tilgjengelig format.

For hørselshemmede behøves installasjon av lydoverføringsutstyr/teleslynger med høyttaler ved bemannede informasjonspunkter, tilgang til informasjon i tilgjengelige format, god akustikk, minimalt med støy og annet. Her vil det være sentralt med gode rutiner ved evakuering slik at viktig informasjon når fram til de som ikke kan høre alarmer og informasjon over høyttaler.

For personer med kognitive funksjonsnedsettelser vil informasjon i tilgjengelig format, god orienterbarhet, samt opplæring i kommunikasjon for personalet være viktige virkemidler. For eksempel kan bruk av symboler være mer effektivt enn tekst for denne gruppen, noe som også personer som ikke kan språket har nytte av.

I dette kapitlet er hvert av de ulike temakapitlene delt inn i følgende underavsnitt:

  • Krav i lov og forskrift
  • Eventuelle veiledninger og standarder
  • Brukerbehov
  • Anbefalinger

Figur 21 MS Fjordkatt, hurtigbåt med universell utforming (Foto: Tomas Nesheim, Kolumbus 2007)

4.2        Universell utforming av nybygde passasjerskip

Universell utforming på passasjerskip krever at en rekke elementer er tilrettelagt for likeverdig bruk av transporttilbudet. Dette kapitlet viser hvordan man sørger for at passasjerskip er universelt utformet, blant annet når det gjelder ombordstigning og bevegelse ombord, hvordan fellesområder kan gjøres mest mulig anvendbare for alle passasjerer, hvordan informasjon skal formidles og annet.

4.3       Ombordstigning

4.3.1        Krav i lov og forskrift

MSC Circ 735 krever at «4) The ship should be constructed and equipped in such a way that wheelchair users and other disabled persons can embark and disembark easily and safely, either unassisted or by means of ramps, elevators or lifts. The maximum slope of ramps for wheelchairs should be 1:20. There should be at least one access to the ship which is suitable for disabled persons and wheelchair users. The access should be without stairs and steps and be marked with the international symbol for installations etc., suitable for disabled persons. Directions to this access should be posted at the other accesses to the ship and at other appropriate locations throughout the ship.”

Forskrift om bygging av skip (2014): Ǥ 7.Krav til universell utforming i passasjerskip:

(1) Passasjerskip skal oppfylle kravene etter MSC.1/Circ.735 til universell utforming og sikkerhet for personer med nedsatt funksjonsevne med de tilpasninger som kreves for skipet.

(2) Passasjerskip som er bygget 1. januar 2010 eller senere skal oppfylle følgende krav:

  1. a) Skipet skal være konstruert og utstyrt slik at personer med nedsatt funksjonsevne kan stige om bord og gå i land på en enkel og sikker måte, og, så langt det er mulig, forflytte seg mellom dekkene, enten på egen hånd eller ved hjelp av ramper eller heiser. Det skal settes opp anvisninger til slike adgangsfasiliteter ved alle innganger og andre hensiktsmessige steder om bord på hele skipet.
  2. e) Håndlister, korridorer og ganger, døråpninger, dører, heiser, bildekk, passasjersalonger, innredning og toaletter skal være konstruert slik at de i rimelig omfang og på en rimelig måte er universelt utformet.

(3) For passasjerskip bygget før 1. januar 2010 gjelder kravene i første og andre ledd bare når ombygging og reparasjoner medfører større forandringer og endret utrustning av områder hvor passasjerer har alminnelig adgang.»

 

Forskrift om besiktigelse, bygging og utrustning av passasjerskip i innenriks fart (2000): Kapittel 4 Tekniske og utstyrsmessige krav.

  • 8D. Sikkerhetskrav for bevegelseshemmede personer.
  • MSC sirkulære 735 av 24. juni 1996 om anbefalinger med hensyn til passasjerskips konstruksjon og drift for å imøtekomme eldre og bevegelseshemmede personers behov (Recommendation on the design and operation of passenger ships to respond to elderly and disabled persons’ need) skal følges i den utstrekning det passer.
  • For passasjerskip i klasse A, B,C og D som ble kjølstrukket eller som var på et tilsvarende byggetrinn på eller etter 1. oktober 2004 gjelder følgende:
  1. Atkomst til skipet

Skipene skal være konstruert og utstyrt slik at bevegelseshemmede personer kan stige om bord og gå i land på en enkel og sikker måte, og forflytte seg mellom dekkene, enten på egen hånd eller ved hjelp av ramper eller heiser. Det skal settes opp anvisninger til slike adgangsfasiliteter ved alle innganger og andre hensiktsmessige steder om bord på hele skipet.

4.3.2        Fra veiledninger og standarder

  • Kolumbus om universell utforming, gjengitt i NHF Nord-Vest: Med kurs for universell utforming på ferjer (2009): «Adgang til skipet: Båten skal være konstruert og utstyrt slik at rullestolbrukere og andre funksjonshemmede personer kan gå om bord og i land enkelt og trygt, enten uten assistanse, eller ved hjelpemidler som ramper, heis eller løfterampe. Maksimal stigning for rullestol bør ikke overstige 1:20, men 1:15 kan aksepteres for korte landganger. Det skal være minst en adgang til skipet som er tilgjengelig for rullestolbruker og andre  Adgangen skal være uten trapper eller trinn og skal være merket med det internasjonale tilgjengelighetssymbolet for funksjonshemmede personer. Dersom det er flere adkomster, skal de øvrige adkomstene og andre passende steder være            merket med hvor den tilgjengelige adkomsten finnes.

 

  • Norsk Standard NS 11001-1:2018 Universell utforming av byggverk Del 1: Arbeids- og publikumsbygninger stiller noen relevante krav til utvendige ramper, luminanskontrast og belysningsstyrke (NS 11001-1 pkt. 6.5).

4.3.3        Brukerbehov

Kapittel 2 ser på brukerbehov i detalj, men når det gjelder ombordstigning vil det være behov for mest mulig barrierefri ombordstigning. Dette gjelder god skilting for retningsvisning og annen informasjon, og god formidling av informasjon generelt, noe som er nødvendig for alle passasjerer. For bevegelseshemmede og andre er det behov for korte avstander fra parkeringsplass til kai, og mest mulig trinnfri ombordstigning via rampe. Autopass nevnes som en utfordring både når det gjelder økonomisk aspekt og fordi systemet ikke gir god nok oversikt over faktisk antall biler for personer med nedsatt bevegelsesevne om bord på bilferger. Det utgjør så vel et potensielt sikkerhetsproblem som behov for tilgjengelige parkeringsplasser som gir gode muligheter for av- og påstigning i egen bil.

For bevegelseshemmede med elektrisk rullestol kan det være nødvendig med alternativ til å bruke hovedløsningen når det gjelder ombordstigning, og tydelig skilting og informasjon som gjelder dette må være til stede. For synshemmede med førerhund kan metallrist på ombordstigningsrampe være en utfordring, fordi hunden kan sette fast klørne og må bæres.

 

4.3.4       Anbefalinger

I tilknytning til de lovfestede kravene i Forskrift om bygging av skip, Kapittel 2 § 7 Krav til universell utforming i passasjerskip kan følgende anbefales i forbindelse med ombordstigning:

  • Det bør sikres at ombordstigningsløsningene i størst mulig grad er trinnfrie.

Dette sikrer man ved at landgang eller gangvei som skal benyttes av passasjerene ikke har høyere kant enn 2 cm, at de har håndlister i to høyder (se 3.4.7) og at inngang til passasjersalong er trinnfrie.

Figur 22 viser gangvei for ombordstigning. Noter gummilist i enden av gangvei; denne skal ikke ha høyere kant enn 2 cm, og være avfaset.

  • Ramper for ombordstigning bør ha en helningsgrad på 1:20. Dette for å sikre en lettest mulig ombordstigning for alle, blant annet passasjerer med nedsatt bevegelsesevne.

MERKNAD: Lokale forhold med hensyn til tidevannsforskjeller, spesielle utfordringer for hurtigbåter og mindre fartøy kan gjøre at det kan være utfordrende å oppfylle og at man må fravike dette kravet. Dette er en sak som også må tas opp mellom innkjøper og leverandør i forbindelse med anbudsprosessen. Sjøfartsdirektoratets praksis er 1:12 når det gjelder korte ramper. Løsninger skal vurderes fra sak til sak. Det anbefales å kontakte Sjøfartsdirektoratet tidlig i designfasen om dette.

  • Gangvei bør ha en sklisikker overflate. Nedenfor vises noen eksempler på løsninger for dette.

Figur 22 Løsning for høydeforskjell etter at en er kommet ombord ved hjelp av rampe. Løsningen har rampe og håndlister i to høyder (Foto: Universell Utforming AS)

 

Figur 23 Gangvei for ombordstigning (Foto: Svein Ystanes, Kolumbus)

 

Figur 24 Flerleddet gangvei for ombordstigning, med håndlister i flere høyder (Foto: Svein Ystanes, Kolumbus)

 

Figur 24 Flerleddet rampe for ombordstigning, hydraulisk mekanisme (Foto: Svein Ystanes, Kolumbus)

 

Figur 25 viser den hydrauliske mekanismen for gangvei, som omfatter trinnfri atkomst og håndlister i flere høyder når den er felt ut fra skipet. I dette tilfelle på passasjerskip uten kjørerampe for bil.

En slik løsning gir fleksibilitet blant annet i forbindelse med tidevannsvariasjoner.

  • Gangvei bør ikke ha en metallrist som dekke. Førerhunder og andre servicehunder kan lett sette klørne fast i slike metallrister og kan måtte bæres om bord, noe krever assistanse og ikke er en god universelt utformet løsning for passasjerene.

 

Figur 25 Rister på ombordstigningsramper er et problem for fører- og servicehunder (Foto: Universell Utforming AS)

MERKNAD: Norsk standard (NS 11001-1:2018 universell utforming av byggverk) omtaler skraperister slik «Flatene på risten skal være jevne og fri for skarpe kanter og ujevnheter som kan skade førerhundens labber». Den tidligere versjonen av Norsk standard omtalte avskrapningsrisk med en anbefaling at maskebredde ikke skal være mer enn 10mm, og maskelengde maksimum 20mm, samt at maskelengde skal ligge i gangretning. Dette er tatt ut av den nye versjonen fra 2018.

4.4 Parkering ombord i ferger

4.4.1       Krav i lov og forskrift

MSC Circ 735 stiller følgende krav: “Marshalling of cars. 5) For car ferries, cars with disabled drivers or passengers should be given a special marking at the gate ashore and be directed to a separate marshalling lane, before driving on board the ship. The gate attendant should have means to communicate with the person in charge of the marshalling area and the personnel on board the ship. There should be no kerb (differences in levels) in the marshalling lanes which could prevent a disabled person from getting out of a waiting car. The ship’s crew should guide disabled passengers to a special parking space on board and give the necessary assistance, including taking any wheelchair out of the car. At the ship’s destination the crew should also assist.

Car parking on board. 6) Special parking spaces from which it is possible for a wheelchair user to exit from the car should be available on-board car ferries. The number of spaces may be variable as required. The parking spaces may also be used by disabled persons who are not wheelchair users. There should be barrier-free passage for wheelchair users from the parking spaces to passenger facilities.

4.4.2        Fra veiledninger og standarder

  • Norsk Standard NS 11001-1:2018 Universell utforming av byggverk Del 1: Arbeids- og publikumsbygninger stiller noen relevante krav til parkeringsplasser reservert for forlytningshemmede. Dette omfatter krav til dimensjonering av parkeringsplasser for biler til forflytningshemmede (Pkt. 7 Parkering). Belysning av parkeringsanlegg skal følge som minstekrav belysningsklasse P1 i henhold til NS-EN 13201-2:2015.

4.4.3        Brukerbehov

Det er spesielt personer med biler som er spesialtilpasset for rullestol, og andre passasjerer med parkeringskort for forflytningshemmede, som møter barrierer i forbindelse med sjøtransport og parkeringsbehov. Parkeringsplasser om bord er ikke alltid tilgjengelige i nærheten av inngang til passasjerområde, og det kan oppstå problemer med å komme inn og ut av bilen. I tillegg er det meldt fra blant annet Norges Handikapforbund at det ikke er et system for registrering av bilene når det er om bord, noe som kan føre til utfordringer i forbindelse med behov for assistanse i en nødsituasjon.

4.4.4        Anbefalinger

Biler med HC-tilpasning kommer i mange utforminger. Noen er store og har løfteplattform med utgang enten på siden eller bakerst. For denne typen bil er det viktig med tilstrekkelig plass til å senke løfteplattformen. Andre biler kan være mindre, men brukeren vil ha behov for å kunne åpne døren helt opp for å kunne forflytte seg over i rullestol, eller plassere krykker slik at de kan komme seg opp i stående. For begge typer biler er det viktig at underlaget er helt plant, og at fører ikke blir sperret inne av andre biler under overfarten.

  • Det bør være tydelig oppmerkede plasser for biler som brukes av passasjerer med forflytningshemning. Dette sikrer man ved å tydelig markere parkeringsplass ved hovedadkomst til passasjerområdet, for eksempel salong, fellesområde ombord og annet, tydelig med symbol for parkeringsplass for forflytningshemmede.
  • Dimensjonen på parkeringsplassene bør være 4,5 ganger 6 meter.
  • Parkeringsplasser for passasjerer med forflytningshemming bør være plassert så nær hovedadkomst til passasjersalong som mulig.
  • Det bør være tilstrekkelig passasjebredde for rullestoler i hele atkomsten fram til passasjerområdet.

4.5 Inngang til passasjerareale

4.5.1       Krav i lov og forskrift

MSC Circ 735 krever: «9) Door openings to public spaces should be wide enough for wheelchairs to pass unimpeded with a free opening of at least 80 cm. Doors should be automatic or kept in open position where this does not interfere with safety requirements. Obstructions caused by coamings, etc. should be avoided in passenger spaces and eliminated elsewhere, for instance by means of ramps or retractable coamings. However, coamings required by the Load Line Convention or any other safety requirements must not be removed. Ramps and coamings should be marked in contrasting colours.”

4.5.2        Fra veiledninger og standarder

  • Kolumbus om universell utforming, gjengitt i NHF Nord-Vest: Med kurs for universell utforming på ferjer (2009): «Dører. Alle døråpninger  til publikumsarealer må være brede            nok for rullestol. De skal ha en lysåpning på minst 90cm. Dørene bør ha automatisk åpning eller stå i åpen posisjon der dette ikke er i konflikt med sikkerhetsbestemmelser. Hindringer i passasjerarealer må unngås og dersom det er behov for ramper eller faste terskeleliminatorer skal disse være kontrastmerket.
  • Norges Blindeforbunds veileder Estetisk, trygt og tilgjengelig – en veileder for riktig utforming av bygg (2013) har følgende relevante anbefalinger: «Det er en utfordring for blinde og svaksynte å finne riktig inngangsparti. Farger må brukes bevisst for å fremheve viktige områder, som inngangsdør, ringeklokke, dørhåndtak og lignende. Når disse elementene står tydelig frem og i kontrast til området rundt, er det lettere å orientere seg og finne fram. (…)
    • Gangvei skal være belyst med minimum 30 lux. Hvis det er nødvendig å se farger for å oppfatte informasjon, må belysningen være på minimum 50 lux.
    • Unngå bruk av oppadrettet belysning som plasseres under ansiktshøyde ved opplysning av gangvei.»
  • Norsk Standard NS 11001-1:2018 Universell utforming av byggverk Del 1: Arbeids- og publikumsbygninger stiller noen relevante krav til inngangspartier. Dette omfatter bl.a. plasskrav ved innganger, luminanskontrast mellom dør og fasade og utforming og plassering av armatur slik at ikke lys blender eller reflekteres på en måte som gir ubehag eller reduserte synsbetingelser. (Pkt. 8 Inngangsparti).

4.5.3       Brukerbehov

Trinnfri atkomst enten fra bildekk eller direkte etter ombordstigning fra rampe, er viktig særlig for passasjerer med bevegelseshemming, men også for andre. I tillegg er god merking og kontrastmarkering viktig for passasjerer med synsnedsettelse og andre.

4.5.4        Anbefalinger

  • Dører til områder som skal benyttes av passasjerer bør ha en innvendig lysåpning (bredde) på minst 1200 mm (dersom det er behov for dette, kravet er minst 900 mm), og være utstyrt med automatisk døråpner, med tilhørende trykknapp.

Dette sikrer man ved å måle lysåpning når døren har maksimal åpning (se figur).

Figur 26 Måling av fri bredde i dør med 90 graders åpningsvinkel (Direktoratet for byggkvalitet, veileder til TEK17)

 

Figur 27 Måling av fri bredde i skyvedør (Direktoratet for byggkvalitet, veileder til TEK17)

  • Eventuelle aktiveringspunkt for manuell aktivering av automatiske dører bør være kontrastmarkert i forhold til bakgrunn og med en taktil tekst eller symbol.

Aktiveringspunkter plasseres med en betjeningshøyde mellom 0,8 m og 1,2 m og knapper bør både ha en luminanskontrast mot bakgrunn på minimum 0,4, anbefalt 0,8, og informasjon i taktil (uthevet) tekst eller med et lett forståelig symbol.

Figur 28 Eksempel på aktiveringspunkt med kontrast mot bakgrunn (Foto: Wenche Lindberg, Universell Utforming AS)

Det er viktig at trykknapp er logisk plassert i forhold til dør og enkel å betjene. Betjeningshøyde er mellom 0,8 m og 1,2 m og 50 cm fra innvendig hjørne.

Figur 29 viser Direktoratet for byggkvalitets anbefalte løsning for plassering av trykknapp, dette anbefales også for passasjerskip selv om Byggteknisk forskrift ikke gjelder for fartøy.

Figur 29 Eksempel på plassering av automatisk døråpner som kan betjenes i høyde mellom 0,8 m og 1,2 m over gulvet. (Direktoratet for byggkvalitet, Veileder til TEK 17)

  • Ved bruk av automatisk åpner plasseres åpningsknapp utenfor dørens slagradius, lett synlig plassert og merket med symbol.
  • Tilgang til områder på fartøyet som er åpne for passasjerer sikres gjennom trinnfri adkomst.

MERKNAD: For eksponerte, utvendige skott er det krav til værtetthet og sikkerhet som det kan være et problem å kombinere med lett vekt og betjening. Når det gjelder hengslede dører i utvendige skott klarer ikke sertifiserte produkter på markedet å oppfylle krav til maksimum 2,5 cm dørkant da værtette profiler med pakning bygger min. 3,5 cm.

Når det gjelder hengslede dører med automatisk lukning finnes det ikke egnete produkter for marint bruk på passasjerbåter, og som skal kunne håndteres sikkert av alle passasjerer. Spesialbygde mekaniske løsninger kan bidra til klemfare o.l.

Når det gjelder værtette skyvedører er også et vanskelig produkt å fremskaffe og blir ofte store (med brannklasse) og plasskrevende, dette er en utfordring for mindre fartøy. Reglene krever ikke skyvedører.

Figur 30 Trinnfri adkomst til salong, med automatisk skyvedør (Foto: Fredrik Nårstad Jensen/Statens vegvesen)

 

 

  • For å sikre universell utforming på passasjerskip bør høyden på eventuelle avfasede terskler være på maks 25 mm». Avfaset innebærer at kanten er skråskåret[i].

4.6 Passasjerområde

4.6.1 Krav i lov og forskrift

MSC Circ 735 har følgende krav:

«9) Door openings to public spaces should be wide enough for wheelchairs to pass unimpeded with a free opening of at least 80 cm. Doors should be automatic or kept in open position where this does not interfere with safety requirements. Obstructions caused by coamings, etc., should be avoided in passenger spaces and eliminated elsewhere, for instance by means of ramps or retractable coamings. However, coamings required by the Load Line Convention or any other safety requirements must not be removed. Ramps and coamings should be marked in contrasting colours.

11) For each 100 passengers the ship may carry, at least one place should be reserved for a wheelchair, so that the wheelchair user may travel sitting in the wheelchair together with other passengers. It should be possible to place the wheelchair safely.

12) At least 4 % of the passenger seats should be suitable for disabled persons. These seats should have sufficient space and be provided with suitable handholds in order that disabled persons may support themselves when sitting down or getting up from the seat. The handholds should be marked in a contrasting colour. If the space available does not have enough leg room for persons with stiff legs, the seat in front of the special seat should be a removable one. If seats are arranged in rows, armrests which may constitute an obstruction to a disabled person, should be of a type which can fold away. The seats for elderly and disabled persons should be situated near evacuation routes and toilets.”

4.6.2        Fra veiledninger og standarder

  • Kolumbus om universell utforming, gjengitt i NHF Nord-Vest: Med kurs for universell utforming på ferjer (2009): «Seter. For hver 100 passasjer skipet er sertifisert   for, skal minst én plass være reservert for rullestol slik at rullestolbrukeren kan reise sittende i rullestolen sammen med øvrige passasjerer. Det skal være mulig å feste rullestolen til dekk/skott. Minst 4 % av passasjersetene skal være  tilrettelagt for funksjonshemmede           Dette betyr at det ved disse setene skal være tilstrekkelig plass til å kunne sitte med rette bein. Setene skal ha kraftige nok armlener til at funksjonshemmede personer ved å bruke disse, kan sette seg og reise seg selv. Dersom setene er del av en seterad, og armlenene kan være en hindring for funksjonshemmede personer, skal det være mulig å folde vekk dette. Armlenene skal ha kontrasterende farge. Setene beregnet for eldre og funksjonshemmede skal være i nærheten av evakueringsvei og toalett.»

«Service. Dersom det er kiosk om bord skal deler av den ikke være høyere enn 90 cm. Det skal være mulig for eldre og funksjonshemmede å få                maten/kaffen brakt til seteplassen.»

  • Fra Norges Blindeforbunds veileder Estetisk, trygt og tilgjengelig – en veileder for riktig utforming av bygg (2013), som har følgende relevante anbefalinger:
  • «Alle rom skal ha en belysningsstyrke på minimum 200 lux, eller ha en reflektert belysningsstyrke på minimum 45 lux.
  • Belysning i korridorer skal være på minimum 200 lux, eller ha en reflektert belysningsstyrke på minimum 45 lux.
  • Resepsjonsdisken skal være belyst med minimum 500 lux for å stå tydelig frem. Ved disen, der man skal lese og skrive, kreves mulighet for regulerbar belysning opp til 2000 lux.
  • (Resepsjonsdisken) Skal ha et felt som er nedsenket, med mulighet for regulerbar belysningsstyrke opp til 2000 lux. Skal være i kontrast til gulvet med minimum luminanskontrast på 0,4. (…)
  • Møterom og forelesningssaler skal ha en belysning på minimum 300 lux eller 65 lux i reflektert belysningsstyrke. Møtebord og andre flater som benyttes til lesing og skriving, skal ha en belysning på minimum 500 lux.
  • Spisesaler skal ha en belysning på minimum 300 lux og et koldtbord skal punktbelyses med minimum 500 lux.
  • Naturlig lys og sollys skal kunne stenges ute ved bruk av gardiner og solskjerming. Dette er viktig for å unngå blending.
  • Inventar og møblement skal ha kontrast til gulv og vegg med en luminanskontrast på 0,4 til omgivelsene. Plasseringen skal være konsekvent og logisk.

Krav til gangbaner

  • Det skal være hinderfrie gangveier med fri høyde på 225 cm.
  • Unngå at gjenstander som for eksempel skilt, skråstilte søyler og bjelker stikker ut fra vegger, slik at de skaper fare for sammenstøt.
  • Det skal være møbleringssoner for plassering av søppelbøtter, bagasjetraller, løsfotreklame og lignende, slik at gangsonen og kommunikasjonsveiene kan brukes uten fare for sammenstøt.

Glassflater

  • Det skal være glassmarkører i 2 høyder, minimum 5 cm bredde, plassert slik at midtpunktet er henholdsvis i høyde på 90 og 150 cm fra gulvet.
  • Der hvor det ikke er en bred fotlist nederst, ber vi om en 15 cm bred markering nederst. Dette er viktig for å se overgangen mellom gulv og glassflaten.
  • Markørene skal stå i kontrast til bakgrunnen.
  • For å bryte reflekser må markørene plasseres på begge sider av glasset.
  • Der hvor det både er vegg og dør som begge er i glass, skal det være ulik markering for at man skal kunne oppfatte hvor inngangen befinner seg.

Stolper og søyler

  • Stolper og søyler må ha minimum luminanskontrast på 0,4, eller være særskilt merket med luminanskontrast på minimum 0,8.
  • Søylene skal være plassert slik at sammenstøt unngås.
  • Søylene skal ha en 15 cm bred markering nederst, deretter 2 markeringer på minimum 5 cm bredde, plassert slik at midtpunktet er henholdsvis i 90 og 150 cm høyde fra gulvet».

 

  • Norsk Standard NS 11001-1:2018 Universell utforming av byggverk Del 1: Arbeids- og publikumsbygninger stiller noen relevante krav til fellesarealer, bl.a. at skranker terminalhaller og resepsjonsområder bør være sentralt plassert i forhold til hovedadkomsten og utgangspunktet for sentrale kommunikasjonsveier, at resepsjonsskranken skal være jevnt belyst, samt at resepsjonsfronten skal være i kontrast til gulvet. Standarden tar også opp plassering av søyler, markering av disse og krav til høyde på skranker. Standarden gir videre krav til kantiner og møbleringsplaner, krav relevante for konferanserom om bord, og til glassfelter, glassdører osv. som er relevant i fellesarealer om bord.

 

4.6.3        Brukerbehov

Passasjerer med nedsatt funksjonsevne har behov for gode utformingsløsninger i fellesområdene på et passasjerskip, både når det gjelder belysning, kontraster, tilgang til seteplasser, løsninger for restauranter, skranker og andre fasiliteter. For synshemmede er god kontrastmarkering og blant annet markering av glassflater viktig, for bevegelseshemmede mest mulig hinderfrie passasjer og gangveier og for hørselshemmede god akustikk i områdene.

4.6.4        Anbefalinger

  • Passasjerarealer bør i størst mulig grad sikre likeverdig tilgang for alle passasjerer.
  • Det bør sikres at et antall ordinære passasjerseter er tilpasset personer med nedsatt bevegelsesevne, gjennom å sørge for bedre benplass, bøyler eller håndtak i kontrastfarger som hjelp til å sette seg eller reise seg fra setet.
  • Søyler bør merkes med kontrastmarkering eller ha kontrastfarge.
  • Veifinning i fellesarealer bør gjøres enklere ved hjelp av god belysning, markering og avgrensning av gangfelt, og bruk av markering av glassflater.

Figur 31 Salong- og kioskområdet om bord på Hurtigbåten Fjordbris, Norled AS (Foto: Brødrene Aa AS).

 

Skranken på bildet over har god kontrast til gulvet, og vil være lett å finne. Samtidig er belysning brukt til å understreke formen, med lys over skranken og innfelt lyslist i sokkelen. Disken har lett synlig håndtak rundt, slik at det er mulig å holde seg fast ved urolig sjø.

Gangsonen er i god kontrast til seteradene og øvrig møblering, og dekket i tre er lagt med mønsteret på en måte som forsterker gangretningen.

Søylen er plassert utenom gangsonen, og har kontrast til området rundt.

4.7 Korridorer

       4.7.1 Krav i lov og forskrift

MSC/Circ. 735 har følgende krav: “13) “There should be sufficient space available for elderly and disabled persons to move about, especially on board ships at sea for longer periods of time. There should be handrails at a height 90 cm above the floor, preferably on both sides of the corridors. The handrail profile should be without edges and have a diameter of approximately 3,5 – 5 cm. Handrails should have a colour contrasting the background and consideration should be given to provision of tactile markings on the handrails to provide guidance/information to visually impaired passengers. Supports may also be needed elsewhere, especially in restaurants, the back of seats and in the toilet areas. Corridors should be wide enough for wheelchairs to pass other persons”.

Forskrift om bygging av skip (2014)

«Kapittel 2 Utfyllende sikkerhetsregler

  • 7. Krav til universell utforming i passasjerskip
  1. e) Håndlister, korridorer og ganger, døråpninger, dører, heiser, bildekk, passasjersalonger, innredning og toaletter skal være konstruert slik at de i rimelig omfang og på en rimelig måte er universelt utformet».

Forskrift om besiktigelse, bygging og utrustning av passasjerskip i innenriks fart (2000)

  • 8D. Sikkerhetskrav for bevegelseshemmede personer

«e) Tilleggskrav for å sikre bevegelighet inne i skipet

Håndlister, korridorer og ganger, døråpninger, dører, heiser, bildekk, passasjersalonger, innredning og toaletter skal være konstruert slik at de i rimelig omfang og på en rimelig måte er universelt utformet».

4.7.2        Fra veiledninger og standarder

  • Kolumbus om universell utforming, gjengitt i NHF Nord-Vest: Med kurs for universell utforming på ferjer (2009): «Korridorer – ganger. Om bord skal det være plass slik at eldre og funksjonshemmede kan bevege seg fritt, og være   brede nok til at rullestol kan passere andre passasjerer. I korridorer og ganger skal det være håndrekke på begge sider. Håndrekken plasseres 90 cm over gulvet. Den skal ikke ha skarpe kanter og ha en diameter            på 3,5 –5 cm. Håndrekkene skal ha kontrastfarge i forhold til bakgrunn og være utformet slik at de kan utstyres med taktil merking for synshemmede.»

 

  • Fra Norges Blindeforbunds veileder Estetisk, trygt og tilgjengelig – en veileder for riktig utforming av bygg (2013), som har følgende relevante anbefalinger:

«Belysning i korridorer skal være på minimum 200 lux, eller ha en reflektert belysningsstyrke på minimum 45 lux. (…)

Krav til ledefelt:

  • Legges der hvor det ikke er naturlige ledelinjer.
  • Skal ha minimum 900 millimeter bredde, og maks 2,5 meter bredde i annen tydelig/følbar struktur- og materialendring i forhold til området rundt.
  • Skal ha taktil avgrensning på minimum 2 millimeter. Kan alternativt avgrenses med lister, som for eksempel teppelister.
  • Luminanskontrast skal være på 0,4 mellom felt og omliggendedekke.
  • Ved bruk av ledefelt, kan informasjonspunkt og retningsendring også markeres ved tydelig materialforandring i underlaget.
  • Det skal ikke plasseres hindringer som søppelkasser, klesstativer eller reklameplakater på ledefeltet.

Krav til innendørs ledelinjer:

  • Ledelinjer skal bestå av en eller flere parallelle linjer med minimum 20 millimeter bredde per linje, og en høyde på 3 millimeter +/- 1 millimeter. Ved flere linjer skal avstanden mellom linjene være minimum 20 millimeter.
  • Ved store åpne arealer må bredden være minimum 60 millimeter, for eksempel i transportterminaler, kjøpesentra og lignende. Her kan det legges flere ledelinjer ved siden av hverandre, eller èn linje når det er ønskelig.
  • Ledelinjer skal ha en luminanskontrast på 0,4 til omgivelsene rundt.
  • Det skal ikke plasseres hindringer som søppelkasser og reklame-plakater nærmere enn 60 cm på hver side av ledelinjen, siden den som følger denne med stokk da vil kunne kollidere med hindringene.
  • I basseng- og garderobeområder, der det er naturlig å gå barbeint, er det tilstrekkelig med 1 millimeter høyde på ledelinjen. Luminanskontrasten skal fortsatt være 0,4.
  • Ved legging av ledelinjer er det viktig å merke seg at for mange ledelinjer kan gjøre det vanskelig å orientere seg. Her vil et hier-arki av linjer gjøre orienteringen enklere. På en jernbanestasjon kan det for eksempel legges 2 ledelinjer i hovedferdselsåren gjennom terminalen, og en linje til hvert spor og billettkontor.

Krav til oppmerksomhetsfelt

  • Feltet består av tverrgående linjer.
  • Oppmerksomhetsfelt skal ha en minimum bredde på 20 millimeter per linje.
  • Oppmerksomhetsfelt skal ha en minimum avstand mellom linjene på 20 millimeter.
  • Linjene, eller underlaget for linjene skal ha luminanskontrast 0,4 i forhold til omgivelsene.
  • Legges ved punkter som informasjonstavler og informasjonsskranker.
  • Oppmerksomhetsfelt kan også bestå av matter og rister eller tydelig strukturendring.
  • Oppmerksomhetsfelt nede foran trapp legges inntil nederste trappetrinn, i 600 millimeters dybde og i hele trappetrinnets bredde.
  • Ved trapp skal luminanskontrasten være 0,8 i forhold til omgivelsene.

Oppmerksomhetsfelt ved retningsendring

  • Ved krysningspunkt for ledelinjer kan det være et åpentfelt (flat helle) i midten, minimum 200×200 millimeter.
  • Dersom det legges åpent felt (flat helle), skal det legges oppmerksomhetsfelt fra ledelinjene og fram til det åpne feltet (flat helle). Ved et kryss vil åpent felt (flat helle) gjøre det lettere å orientere seg.
  • Luminanskontrast 0,4 til dekket.
  • Ved retningsendringer mindre enn 90 grader, kan endringen skje ved justering av ledelinjen.

Ledelys

Ledelys kan i enkelte tilfeller brukes som retningsindikator for svaksynte. Dette kan for eksempel være sammenhengende lys i tak eller gulv som angir retningen man skal gå. Det er viktig at dette «ledelyset» monteres slik at det ikke skaper blending».

 

  • Norsk Standard NS 11001-1:2018 Universell utforming av byggverk Del 1: Arbeids- og publikumsbygninger stiller noen relevante krav til felles korridorer, bl.a. bredde på korridorer og svalganger, korridorlengder, dimensjon på møteplasser og netto fri høyde i passasjer eller korridorer. Korridorer og trapperom skal ha akustisk demping for å oppnå tilfredsstillende lydforhold. Eventuelle glassfelt skal plasseres slik at lysinnfall ikke medfører ubehag eller redusert orienterbarhet (Pkt 10.2).

4.7.3        Brukerbehov

Passasjerer med nedsatt funksjonsevne, som andre passasjerer, har behov for at korridorer har god belysning, er brede nok til at det er lett for eksempel for to rullestoler å passere hverandre og har god skilting for retning og annen informasjon.

4.7.4        Anbefalinger

  • Korridorer bør utformes slik at det er plass for rullestoler til å passere hverandre.
  • Glassdører, glassflater og liknende kan best sikres ved å markere gjennom merker, frosting og liknende løsninger.
  • Navigasjon kan gjøres lettere ved at man benytter ulike former for ledelinjer som klar avgrensning av gangveier, bruk av belysning som ledelys og andre løsninger.

4.8 Lugarer

4.8.1        Krav i lov og forskrift

MSC Circ 735 krever som følger: «Cabins. 15) On ships with cabins, a number of cabins suitable for wheelchair users should be available. The free space in front of the bed or resting place should be at least 140 cm. Beds should be used instead of bunks (low front edge), as the disabled person should be able to sit on the bed and undress. If bunks are used, the lower bunk should have a free height above it of at least 110 cm to permit a person to sit. The bed should be 50 cm above the floor. The switch for the reading light over the bed should be placed so that it can be reached from a wheelchair and from the bed. Electrical switches should be within easy reach and placed 90 cm above the floor. Handholds should be positioned at the bed. The cabin door should be of the side sliding type or swing outwards, unless enough space is available in the cabin to permit the door to swing inwards and for a wheelchair. The free door opening should be at least 90 cm. If a hand basin is placed in the cabin it should be arranged as a wash in a lavatory explained below (viz. MSC Circ 735 point 16). The cabin should be equipped with means of calling assistance.”

“Allocation of cabins. 17) In ships with cabins, elderly and disabled persons who may need assistance in an emergency should be assigned cabins situated in the proximity of the embarkation deck, so that they may be assisted to the survival craft quickly and easily. A list of cabins occupied by passengers who may need assistance from the crew should be available.

18) Cabins and toilets suitable for wheelchair users should be placed in the open spaces which are found between cabin sections. Automatic doors are preferable. If doors are provided with door pumps, the doors should have automatic door opening. Ideally the sum of the width of the corridor plus the width of a corridor or door opening at a 90° angle to the corridor should be 220 cm. Corridors in the cabin section of the accommodation are traditionally 90 cm wide. The problem of cabin doors and toilet doors for wheelchair users in such corridors may as a last resort be solved by side sliding doors with a 100 cm free opening. The wider door opening is necessary to permit wheelchairs to turn and wheel into the cabin.”

“Measures for allergic persons. 20) The furnishings and bedding shall as far as possible be made from non-allergic materials. The use of some areas should be prohibited for passengers who are accompanied by furred animals.”

4.8.2        Fra veiledninger og standarder

  • Norsk Standard NS 11001-1:2018 Universell utforming av byggverk Del 1: Arbeids- og publikumsbygninger stiller noen relevante krav bl.a. til dører, blant annet nødvendig betjeningskraft på en manuell dør og automatiske skyvedører i kommunikasjonsveier der dette er mulig, fordi sidehengslete dører er vanskelige å bruke for personer med redusert mobilitet.

For dører med automatikk krever NS 11001-1 blant annet at lukkemekanisme skal ha regulerbar forsinkelsestid og at døråpner eller adgangskontroll (kortleser) skal monteres lett synlig i kontrast til bakgrunnen (Pkt. 10.3 Dører).

4.8.3        Brukerbehov

Passasjerer med nedsatt funksjonsevne har behov for at lugarer er mest mulig tilgjengelige, og at minst 10 % er universelt utformet. For passasjerer med synsnedsettelser er det viktig at det er lett å orientere seg til lugarene, at det er god merking, og at det er lett å orientere seg inne i lugarene. Dette er også viktig for andre passasjerer, for eksempel personer med kognitive funksjonsnedsettelser. For passasjerer med hørselshemning er de akustiske forhold sentralt, og at alarmer og informasjon er tilgjengelig i visuelt format, ved siden av auditivt.

4.8.4        Anbefalinger

  • For passasjerskip med lugarer anbefales at minst 10% av lugarene er universelt utformet, med tanke på høyder og areal.
  • Alle lugarer på passasjerskip bør ha gode kontraster på innredningen. Luminanskontrast mellom dør og vegg på minst 0,4, og mellom gulv og vegg på minst 0,2 (på toalett minst 0,4). Dette for at personer med nedsatt syn enkelt skal kunne finne fram inne i lugaren, men også for å gjøre det enklere å finne fram til døren i en evakueringssituasjon.
  • Lugarene med universell utforming bør ligge i nærheten av bemannet område, eller i etasjen for ombord og ilandstigning, for enklere å kunne assistere i en evakueringssituasjon, og for at personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne komme seg i land uten assistanse.
  • Det bør være trinnfri tilgang mellom lugar med krav til universell utforming og bildekk, bemannet område, og øvrig passasjerareal med toaletter.
  • Dører bør være godt og tydelig merket, og det anbefales å ha god belysning i området. I tillegg til god kontrast mellom tall og bakgrunn, bør nummeret på kabinen også være taktilt, slik at det mulig for personer med nedsatt syn eller er blinde, å kunne lese tallet med fingrene og kunne finne sin lugar.
  • Døren bør være mulig å åpne fra rullestol. Skyvedører eller slagdør som åpner utover anbefales, da dette gir mer manøvreringsplass inne i lugaren. Dører som slår ut i kommunikasjonsveier kan komme i konflikt med rømningsveier, så plassering av inngangsdør til lugarer med krav til universell utforming bør være ut mot et åpnere areal eller i tilbaketrukket nisje.
  • Fri åpningspassasje på døren skal være minst 0,9 m og terskel må være maks 25 mm høy og avfaset. Dører med automatisk åpner, både inn til, og innvendig i lugaren, er å foretrekke framfor manuelle dører. Dører til toalett innvendig i lugaren bør slå ut i rommet for at personer som faller på toalettet ikke blir liggende og sperre for døren, og dermed hindre at noen kan komme inn og hjelpe.
  • Det bør være tilstrekkelig areal på begge sider av døren slik at det er mulig å komme inn og ut av kabinen. Korridoren utenfor bør være så bred at det er mulig for rullestolbruker å snu vinkelrett inn døren (dørformelen: lysåpning dør + bredde korridor = minst 2,2 m).
  • Døren bør ha kontrast til veggen rundt slik at den er lett å finne, både fra utsiden og fra innsiden.  Også dør til toalettet inne i lugaren skal ha kontrast.
  • Det bør være passasjebredde på minst 0,9 m frem til tilgjengelig seng, og videre fram til tilgjengelig toalett/dusj.
  • Det bør være snuareal foran sengen, med diameter på minst 1,4 m, men det anbefales at snuareal er minst 1,5 m i diameter.
  • Høyde på seng bør være ca. 0,5 m, for enkel forflytning fra rullestol over til seng. Køyesenger bør unngås, eller ha avstand på minst 1,1 m til køyen over, slik at det er mulig å sitte på sengen for av- og påkleding.
  • Det bør være et håndtak på vegg, nært seng, slik at det er enkelt å komme seg inn og ut av sengen, også ved høy sjøgang. Dersom det er sengebord ved sengen, bør det være mulig å støtte seg på dette.
  • Det kan også være nødvendig å plassere horisontale støttehåndtak flere steder i lugaren, for eksempel fra seng til toalett. Dersom dør til toalett er manuell, bør det være horisontalt gripehåndtak plassert på utsiden av døren for å kunne holde seg fast mens man åpner dører, og diagonalt plassert bøyle på innsiden av døren for å kunne lukke døren igjen etter seg. Alle støttehåndtak må ha god kontrast til veggen bak, og ha godt grep uten skarpe kanter. Horisontale grep må plasseres i høyde 0,9 m og vertikale grep må kunne nås fra høyde 0,8 til 1,5 m, mens diagonalt plassert lukkebøyle på dør må kunne nås i høyde på ca. 0,85 m.
  • Alle lys bør kunne betjenes fra både sengekanten og fra inngang.
  • Øvrige knapper i lugaren bør ha betjeningshøyde mellom 0,9 – 1 m, men mange rullestolbrukere vil kunne nå opp til 1,2 m, noe som er maksimums krav i regelverket knyttet til bygninger på land.

 Gardiner eller annen solavskjerming bør kunne brukes fra sittende stilling, se betjeningshøyder i avsnittet over.

  • Lugaren bør ha alarm for å kunne tilkalle assistanse ved behov, ved f.eks. et fall.
  • Alarm for evakuering bør kunne varsle med lys e.l. i tillegg til auditiv (lyd), for personer med nedsatt hørsel. Informasjon som formidles over høyttaler må også kunne leses med tekst, eller det må finnes rutiner for å informere på annet vis. Skipet skal ha lister med oversikt over passasjerer som vil ha behov for assistanse ved evakuering.
  • Det bør være tilstrekkelig areal til å snu rullestol foran sengen, og til å kunne betjene nødvendige funksjoner som å åpne dør til toalett, bruke vask, slå av lys o.l.

Lugar tilpasset personer med nedsatt funksjonsevne bør ha eget toalett og dusj.

  • Det bør være trinnfri tilgang til badet, og døren bør ha lysåpning på minst 90 cm. Dør til toalett bør slå ut i rommet, både for å gi god manøvreringsplass og for å hindre at personer som faller på badet kan sperre for døren slik at det ikke er mulig å komme til for å hjelpe. Døren må kunne låses opp fra utsiden dersom det er lås på denne.
  • Badet bør ha tilstrekkelig areal til at personer kan snu i rullestol. Anbefalt rullestolsirkel er minst 1500 mm i diameter.
  • Det bør være minst 700 mm fra forkant toalett til vegg, og 900 mm fri sideplass på én side. Det bør være bad med toalett som har fri sideplass på motsatt side for å ivareta de som har lammelser på forskjellig side. Dersom det er flere lugarer tilpasset personer med nedsatt funksjonsevne ved siden av hverandre kan annen hver lugar ha toalett ha fri sideplass på 900 mm på høyre eller venstre side.
  • Toalett bør ha sittehøyde på ca. 450 mm – 500 mm.
  • Toalettet bør ha nedfellbare armstøtter på begge sider, festet i vegg. De skal ha godt grep, og med feste for papir på selv armstøtten. Armstøttene bør være minst like lange som forkant toalett, og plassert 300 mm over toalettsetet, med avstand mellom på 600 mm imellom dem.
  • Vask bør plasseres slik at det er mulig å nå den fra toalettet, og samtidig kunne bruke den som støtte for å kunne reise seg fra toalettet. Det bør være tilstrekkelig fri plass under servanten. (Fri høyde under minst én servant skal ifølge TEK17 være på 670 mm, med en dybde på minimum 0,5 m fra fronten av servanten, jfr. § 12-9).
  • Vasken bør ha etthåndsgrep og være tydelig merket med varmt og kaldt vann.
  • Vask plassert i lugar bør ha samme utforming som i avsnittet over.
  • Plassering av speil bør være i høyde 900 mm til 1,9 m, slik at det kan brukes både av sittende og stående.
  • Materialer brukt i lugarene bør ikke være allergifremkallende. Enkelte av rommene som er universelt utformet bør i tillegg holdes helt fri for dyr, men det skal være mulig for personer med servicehund å kunne bruke HC-tilpasset rom.

4.9 Dekk

4.9.1        Krav i lov og forskrift

MSC Circ 735 har følgende krav: «Deck and floor. 14) Decks and floors should be level and have slip resistant surface. If steps are necessary, they should not be higher than 3 cm, or a ramp of a fine-masked grid or equivalent and handholds should be arranged at the step.”

4.9.2        Fra veiledninger og standarder

  • Kolumbus om universell utforming, gjengitt i NHF Nord-Vest: Med kurs for universell utforming på ferjer (2009): «Dekk og gulv. Dekk og gulv  skal være flate og ha sklisikker overflate. Dersom det er  behov for trinn/forhøyninger, skal disse  ikke overstige 2 cm. Ved større høydeforskjeller skal det installeres rampe og håndrekke.»

4.9.3        Brukerbehov

Passasjerer med nedsatt funksjonsevne har som alle behov for mest mulig sklisikre dekk. Av hensyn til orientering bl.a. for synshemmede er det viktig med barrierefri fremkomst, at gangsoner er klart definert og avgrenset og at det ikke er plassert hindringer i gangsonen.

4.9.4        Anbefalinger

  • Dekk bør ha sklisikker overflate.
  • Det anbefales at gangveier er merket i kontrast til omgivelsene, slik at de både er synlig og følbart avgrenset.
  • Gangveier bør være mest mulig hinderfrie.

4.10  Bevegelse mellom dekk

4.10.1        Krav i lov og forskrift

MSC Circ. 735 har følgende krav: “10) Stairways should be constructed in order to facilitate the climb for elderly and disabled persons. Stairways should not be steep and should be of a design with closed steps. Steps should give optimum safety with regard to height, depth, colour, lighting and risk of slipping. Out of consideration for elderly and persons with reduced vision, the front edge of each step should have a contrasting bright colour (approximately 25 mm wide in both vertical and horizontal faces). Handrails, round in section with diameter of 45-50 mm in easy to grip material and in a contrasting colour, should be provided on both sides and should extend beyond the top and bottom step by 300 mm. They should be fixed at a height of 850 mm above the tread. There should be a gap between the bulkhead and the rail of at least 45 mm. Tactile warnings should be provided at the top and bottom of each flight of steps.”

Forskrift om bygging av skip (2014): «§ 7.Krav til universell utforming i passasjerskip: (2) Passasjerskip som er bygget 1. januar 2010 eller senere skal oppfylle følgende krav:

  1. a) Skipet skal være konstruert og utstyrt slik at personer med nedsatt funksjonsevne kan stige om bord og gå i land på en enkel og sikker måte, og, så langt det er mulig, forflytte seg mellom dekkene, enten på egen hånd eller ved hjelp av ramper eller heiser. Det skal settes opp anvisninger til slike adgangsfasiliteter ved alle innganger og andre hensiktsmessige steder om bord på hele skipet.»

4.10.2        Fra veiledninger og standarder

  • Kolumbus om universell utforming, gjengitt i NHF Nord-Vest: Med kurs for universell utforming på ferjer (2009): «Trapper. Trapper må ikke være bratte og skal være tette. Trappene skal være trygge i forhold  til trappehøyde, -dybde, farge, lys og friksjon. Trappenesen skal   ha kontrasterende,  lys farge (ca. 25 mm bred både vertikalt og horisontalt). Det skal være rekkverk på begge sider av trappen. Rekkverket skal være rundt med en diameter på 45-50 mm i et materiale som er lett å holde fast i og ha en kontrasterende farge. Rekkverket skal være 300 mm lenger enn trappen både i forkant og ende av trappen. Rekkverkets høyde skal være 850 mm over trinnene. Det skal være en avstand mellom skott og rekkverk på minst 45 mm. Det skal være taktil merking både ved trappestart og trappeslutt.»

 

  • Fra Norges Blindeforbunds veileder Estetisk, trygt og tilgjengelig – en veileder for riktig utforming av bygg (2013), som har følgende relevante anbefalinger:

Krav til varselfelt (farefelt):

  • Varselfelt (farefelt) legges oppe foran trapp i hele trappens bredde.
  • Legges frem til et trappetrinns dybde fra trappenesen (øverste trappenese).
  • Varselfelt skal bestå av flattoppede kuler eller avrundede kuler. Dette for at de skal kunne fanges opp av stokk.
  • Kulene skal ha en høyde på 3 millimeter +/- 1 millimeter.
  • Varselfelt skal ha en dybde på 600 millimeter (for ikke å trå over feltet).
  • Varselfelt skal legges på repos når håndlist (gelender) ikke følger reposet.
  • Kulene eller underlaget til kulene skal ha luminanskontrast 0,8 i forhold til omgivelsene.
  • Kulene skal ha en bredde nederst på 20-35 millimeter.

Trappeneser:

  • Trappeneser er viktig for at man skal kunne se hvor trinnene starter. Det gjør det tryggere å gå i trappen og forhindrer ulykker.
  • Alle trappeneser på inntrinn skal ha en 40 millimeter (+/-10 millimeter) dyp markering i hele trappens bredde. Vi anbefaler også tilsvarende på opptrinn.
  • Luminanskontrasten skal være minimum 0,8 mellom markeringen og trinnet.
  • Der hvor mulige løsninger kommer i konflikt med hverandre når det gjelder kontrast, skal markering av trappeneser ha førsteprioritet.

Håndlist

  • Skal være sammenhengende i hele trappens lengde, og begynne og slutte 30 cm før oppgang og nedgang.
  • Luminanskontrasten skal være minimum 0,8 til bakgrunnen.
  • Dersom håndlisten brytes, kreves det nytt varselfelt for å markere at trappen fortsetter.
  • Håndlisten (gelenderet) skal være i to høyder, i overkant på henholdsvis 0,9 meter og 0,7 meter over inntrinnets forkant.
  • Avslutningen på håndlisten må være avrundet, grunnet fare for sammenstøt.

Belysning i trapp

  • God belysning som ikke blender er særdeles viktig i forbindelse med trapper.
  • Glassflater som skaper blending i trapp kan føre til farlige situasjoner og skal derfor unngås.

Norsk Standard NS 11001-1:2018 Universell utforming av byggverk Del 1: Arbeids- og publikumsbygninger stiller noen relevante krav bl.a. til trapper, blant annet krav til farefelt, luminanskontrast, oppmerksomhetsfelt og til sklisikre trinn (Pkt. 11.2).

4.10.3        Brukerbehov

For alle passasjerer er barrierefri bevegelse mellom dekk viktig, ikke minst av hensyn til sikkerhet i en nødssituasjon. Synstap begrenser muligheten til å kunne orientere seg og det kan være vanskelig å oppfatte hindringer i omgivelsene. Dette gjelder særlig trapper og nivåforskjeller. Det er derfor særdeles viktig at alle trapper blir godt merket, både visuelt og taktilt (Norges Blindeforbund).

4.10.4        Anbefalinger

  • Mulighet for barrierefri bevegelse mellom dekk er viktig for å sikre en universelt utformet løsning.
  • Passasjerer bør ha tilgang til hovedløsningene om bord.
  • Dersom det er brede trapper om bord er det en fordel med hensyn til sikkerheten å ha en ekstra håndløper langs midten av trappeløpet.

MERKNAD: Dette kan være en utfordring for mindre fartøyer som hurtigbåter og lettbygde båter, for eksempel når det gjelder tilgang til panoramadekk/soldekk ved hjelp av heis, fordi installasjon av heis kan være for plasskrevende/tungt. Eventuelle utfordringer må tas opp mellom leverandør og bestiller i forbindelse med anskaffelsesprosessen. Utfordringer i forhold til krav skal klareres med Sjøfartsdirektoratet.

  • Hengedekk eller kjørerampe bør også ha trinnfri atkomst til toalett og/eller salong.

Kravet i forskriften er at «skipet skal være konstruert og utstyrt slik at personer med nedsatt funksjonsevne kan stige ombord og gå i land på en enkel og sikker måte, og, så langt det er mulig, forflytte seg mellom dekkene, enten på egen hånd eller ved hjelp av ramper eller heiser». (https://lovdata.no/SF/forskrift/2014-07-01-1072/§7)

Dette kan best gjennomføres ved at man i konstruksjonen sikrer at inngangspartier er trinnfrie, eller at det er tilrettelagt med ramper, eventuelt heiser. For dimensjoner, se 3.4.7 og 4.12.

Håndstøtter bør monteres i kommunikasjonsområder der det er mulig. Personer med nedsatt gangfunksjon vil ha nytte av dette selv ved mindre bevegelser i fartøyet. Ved dører som åpnes manuelt, kan det også være hensiktsmessig å plassere håndtak på veggen ved døren for å ha noe å støtte seg til ved åpning av dører under overfart.

4.11 Kontraster

4.11.1        Krav i lov og forskrift

Lovgivning rettet mot maritim passasjertransport har ikke spesifikke bestemmelser for kontrast, men kravene i Byggteknisk forskrift (2017) er relevant for dette emnet.

Veileder til Byggteknisk forskrift (TEK17) stiller følgende krav:

§ 8-3 5b) Opparbeidet utendørs nivåforskjell skal være merket visuelt og taktilt.

5c) Stolper, rekkverk og lignende skal ha synlig kontrast til omgivelsene.

§ 8-4 2) preakseptert ytelse

Gangsoner og ledelinjer må markeres taktilt og visuelt (se også 4.7.2)

Dvs tilfredsstille min luminanskontrast 0,4.

§ 8-9 Trapp

2c) taktilt og visuelt farefelt (ikke preakseptert 0,4)

  1. d) Taktilt oppmerksomhetsfelt
  2. e) synlig kontrastmarkering på trappeforkanten på de øvrige inntrinnene.

Veiledning: Synlig kontrast oppnås med luminanskontrast 0,4 mellom bakgrunn og markering.

§ 12-4 Inngangsparti

Inngangspartier skal være godt synlige

Hovedinngangsdøren synlig i forhold til omliggende flater med luminanskontrast minimum 0,4.

§ 12-6 Kommunikasjonsvei

Kommunikasjonsveier skal være lette å finne og orientere seg i.

Nivåforskjeller skal være tydelig merket og ha nødvendig belysning.

Skilt og merking skal ha luminanskontrast på minimum 0,8 mellom tekst og bunnfarge

Søyler og lignende skal ha luminanskontrast på minimum 0,4 til omgivelsene eller merkes i to høyder med luminanskontrast på minimum 0,8 til bakgrunnsfargen.

§ 12-7 ..rom og annet oppholdsareal

5a) Rom og annet oppholdsareal skal ha utforming og størrelse slik at likestilt deltakelse er mulig

Veiledning: Rommets form og planløsning oppfattes lettere ved god belysning og bevisst bruk av farger og kontraster.

§ 12-9 Bad og toalett

Gulvet og veggene skal ha synlig kontrast. Fastmontert utstyr skal ha synlig kontrast til gulvet og veggen.

Preaksepterte ytelser

Synlig kontrast innebærer at luminanskontrasten må være minimum 0,4.

§ 12-13 Dører

Dører skal være synlige i forhold til omliggende vegger. Luminanskontrasten skal være på minimum 0,4.

§ 12-14 Trapper

Inntrinn luminanskontrast på minimum 0,8 i forhold til trinnfargen.

Håndløper luminanskontrast på minimum 0,8 i forhold til bakgrunnen.

Farefeltet og oppmerksomhets-feltet minimum 0,8 i forhold til bakgrunnen.

§ 12-16 Ramper

Håndløpere skal ha luminanskontrast minimum 0,8 til vegger og rekkverk.

Rampens begynnelse skal være markert med luminanskontrast på minimum 0,8 mellom markering og bakgrunn.

§ 12-17 Kontrastmarkering av glassfelt synlig fra begge sider i to høyder

§ 12-18 Skilt

Informasjon skal være lett å lese og oppfatte. Det skal være synlig kontrast mellom teksten og bakgrunnen, med luminanskontrast minimum 0,8.

 

Figur 32 Eksempel på kontrast mellom gangvei og øvrig dekk i passasjerområde (Foto: MS Fjordfart)

 

Figur 32 viser eksempel på god kontrast mellom gangvei og seterekkene i passasjerområdet og hvordan man har lagt gulvbelegg konsekvent i skipets lengderetning i gangarealet. På denne måten virker gulvbelegget som en ledelinje.

4.11.2        Fra veiledninger og standarder

  • Kolumbus om universell utforming, gjengitt i NHF Nord-Vest: Med kurs for universell utforming på ferjer (2009): «Generell tilgjengelighet og fargevalg. Alle arealer definert som passasjerarealer skal være tilgjengelig for alle passasjerer.  Det skal ikke forekomme uventede hindringer i form av forhøyninger eller innsnevringer uten at det finnes alternativ måte å nå arealet på. Alle passasjerarealer skal ha farger og lyssetting slik at de forskjellige arealer fremtrer naturlig, klart og  tydelig. Søyler, støttehåndtak og  –rekker, samt utspring som kan innebære fare for sammenstøt eller annen utilsiktede hendelser, skal ha kontrasterende farger i forhold til bakgrunn og omgivelser.»

Figur 33 Salong med avsatt plass til rullestol, barnevogn osv., og taktilt informasjonsskilt på veggen (Foto: Norled AS)

 

4.11.3        Brukerbehov

Fra Norges Blindeforbunds veileder Estetisk, trygt og tilgjengelig – en veileder for riktig utforming av bygg (2013): «Normalt seende personer oppfatter gjerne helheten i et rom først, deretter oppfattes enkeltelementene i rommet. Hos mange synshemmede foregår denne prosessen motsatt. Enkeltelementene oppfattes først, deretter dannes oppfatningen av hvordan enkeltelementene henger sammen. Det vil altså si at persepsjonsprosessen tar betydelig lenger tid i forhold til en normalseende person. Muligheten for å oppfatte helheten vil avhenge av tydeligheten, det vil si kontrastene og belysningen, og hvor komplekst synsbildet er. (…) En viktig faktor for oppfattelsen er kontrastene i synsbildet. En kontrast kan både være en fargekontrast og en luminanskontrast (gråtonekontrast). Begge disse kontrastformene er viktige for synssansen. Fargekontrasten har betydning for forståelsen av hva vi ser, fordi farger også inneholder koder som brukes i våre omgivelser. Luminanskontrasten er viktig fordi den henger sammen med vår evne til å oppfatte dybde og bevegelse.

I den perifere delen av synsfeltet vårt som har stor betydning for både synet og bevegelsesoppfattelse, oppfatter vi bare luminanser. Jo mer mettede fargene er og jo større luminansforskjell det er mellom fargene, jo mer synlig er kontrasten. En effektiv kontrast er også kontrasten som oppstår mellom en mørk og en lys farge, det vil si der fargene har forskjellige luminanser».

Kontraster er viktig for at svaksynte lettere skal kunne orientere seg ombord. Mange personer som har nedsatt syn vil kunne oppfatte kontraster selv ved sterkt svekket syn. F.eks. vil en gangsone med god kontrast til øvrig gulv gjøre det enkelt å finne fram, og vegger med god kontrast til gulvet vil øke romforståelsen. Møblering som er lett å se mot gulvet vil gjøre disse enklere å finne.

4.11.4        Anbefalinger

Det er forskjell på hvor mye lys som reflekteres tilbake fra henholdsvis et objekt og bakgrunnen.

  • For at det skal være enkelt å finne dører bør disse ha luminanskontrast til området rundt på minst 0,4. Dette for at det skal være mulig å finne døren, men også for å kunne vite hvor dører plutselig kan åpnes mot deg.

 

Figur 34 Dører skal være synlige mot veggen, anbefalt kontrast er minimum 0,4. (Foto: Universell Utforming AS)

 

 

 

Illustrasjon av luminanskontrast

Figur 35 Krav til luminanskontrast i TEK17 (Kilde: Universell Utforming AS)

 

  • Bruk av kontrastfarger bør gjennomføres i alle deler av fergen der passasjerer har adgang; blanke og reflekterende overflater kan skape forvirring og bør derfor unngås.
  • Billettluker og resepsjoner bør ha god kontrast til området rundt slik at de blir enkle å finne.
  • Kontrastmarkering skal følge krav i MSC/Circ. 735 (se under de enkelte punktene) og bør i tillegg innbefatte kontrastfarger mellom gulv og vegg i passasjerområder.
  • Møblering bør ha god kontrast til gulvet.
  • Søyler og lignende bør ha kontrast i forhold til omgivelsene. For å unngå fare for sammenstøt bør søyler og lignende ha luminanskontrast på minst 0,4 til omgivelsene eller merkes i to høyder med luminanskontrast på minimum 0,8 til bakgrunnsfargen.

 

 

Figur 36 Salongområde med kontrast mellom gangareal og sitteareal samt seter med god benplass, Hurtigbåten Fjordbris (Foto: Brødrene Aa AS)

 

Figur 37 Det er også viktig med kontrastfarging for dører (Foto: Svein Ystanes, Kolumbus)

 

4.12 Heis

4.12.1      Krav i lov og forskrift

MSC Circ 735 krever at: «Elevators. 7) At least one elevator should lead from the car deck to a deck with barrier-free access to public spaces, cabins and toilets. The elevator floor should be at least 110 cm wide and 140 cm deep. The elevator should have automatic doors with a free door opening of at least 90 cm. A handrail 90-100 cm above floor level should be provided on three sides. Controls should be placed approximately 90-120 cm above the floor, at least 50 cm from the corner and a handhold should be placed near the controls. A foldable seat should be available in a position from which the controls can be reached. The elevator floor should be level with the deck outside. The area in front of the elevator shall be level and at least 150 x 150 cm. Escalators cannot replace elevators.

8) Push buttons on the control panel should be at least 2 cm in diameter and have built in lighting. They should not be designed as flush, easy-touch buttons. The colour of the push buttons must be sharply contrasting the colour of the panel. Push buttons for emergency stop and alarm signal should have a form distinctively diverging from the ordinary push buttons of the elevator. The colour of the emergency stop should be red and the colour of the alarm signal should be yellow. The push buttons should be marked with large relief letters.”

4.12.2        Fra veiledninger og standarder

  • Fra Norges Blindeforbunds veileder Estetisk, trygt og tilgjengelig – en veileder for riktig utforming av bygg (2013), som har følgende relevante anbefalinger:

«Krav til heis

  • Tilkallingsknapper på utsiden av heisen må være logisk plassert i en høyde på 90-110 cm fra gulv og i kontrastfarge til omgivelsene.
  • Det skal være opphøyd taktil etasjeangivelse utenfor heisen.
  • Ledelinjen skal lede frem til tilkallingsknapp til heisen.
  • Inngangspartiet til heis skal være belyst med minimum 300 lux.
  • Luminanskontrasten mellom heisdør og vegg omkring skal være på minimum 0,4.
  • Det skal være tale i heisen.
  • Belysningen i heisen skal være på minimum 200 lux, mens betjeningspanelet punktbelyses med minimum 400 lux.
  • Dersom heisen ikke har motstående dør, monteres speil på vegg motstående til døråpningen med underkanten 400 millimeter og overkanten 200 millimeter opp fra gulvnivå.

Betjeningspanel

  • Aktive knapper på heispanelet skal etter forskriftene og europeiske/norske standarder ligge i området mellom 900 og 1100 millimeter over heisgulvet. Hvis det er veldig mange etasjer i bygningen, kan dette medføre at panelet må være liggende.
  • Heispanelet skal ha punktskrift og opphøyd taktil skrift.
  • Panelet skal ha en luminanskontrast på 0,8 til bakgrunnsfargen.
  • Tekst, tall og symboler ved betjeningsknappene skal være utformet opphøyd taktil. Vi anbefaler at man i tillegg bruker punktskrift.
  • Minimum bokstavhøyde skal være 15 millimeter.
  • Knappene skal gi litt motstand når man trykker og man skal få bekreftelse ved at knappen lyser og gir litt lyd».

 

  • Norsk Standard NS 11001-1:2018 Universell utforming av byggverk Del 1: Arbeids- og publikumsbygninger stiller noen relevante krav bl.a. til heiser, blant annet mål for heisstoler, krav håndløper på minst én sidevegg og det anbefales et klappsete på motstående side for betjeningspanelet, samt krav til den innvendige belysningen. Det tas opp krav til kontrast, speil, dører osv. Det vises ellers til seneste utgave av NS-EN 81-70 Sikkerhetsregler for konstruksjon og installasjon av heiser – Spesielle løsninger for personheiser og vare- og personheiser – Del 70: Tilgjengelighet til heis for personer inklusive funksjonshemmede personer (Pkt. 11.7).

 

4.12.3        Brukerbehov

For synshemmede er det viktig at man til enhver tid vet hvilken etasje man befinner seg i. Det er viktig at man kan føle seg trygg og at man finner frem til det stedet man skal. Dette blir mye enklere når heisen er utstyrt med tale og betjeningspanelet er utstyrt med opphøyde, taktile knapper og punktskrift (Norges Blindeforbund). For passasjerer med nedsatt bevegelsesevne er det viktig at man har trinnfri overgang mellom heisstol og dekk utenfor. Et logisk og tydelig betjeningspanel som er lett å betjene er viktig for passasjerer med kognitive funksjonsnedsettelser og andre.

4.12.4        Anbefalinger

  • Passasjerer med funksjonsnedsettelser bør kunne forflytte seg mellom dekkene, for eksempel med hjelp av heis der dette er mulig.

MERKNAD: Installasjon av heis kommer an på passasjerskipets konstruksjon. For mindre fartøyer, som hurtigbåter og lettbygde båter kan installasjon av heis være en utfordring, jfr. merknad til punkt 4.6.

  • For å sikre universell utforming og god kommunikasjon mellom dekk, bør heiser der dette er installert ha lydannonsering.

 

  • Betjeningsknappene bør merkes med punktskrift og heisens størrelse bør minst være 140 x 160 cm, samt ha automatiske dører med lysåpning på minimum 110 cm.

4.13 Toalett

4.13.1        Krav i lov og forskrift

MSC CIRC 735 krever: «Lavatories 16) Compatible with the size and use of the ship, a number of toilets suitable for wheelchair users should be available, if possible on each passenger deck. The toilets may be positioned separate from other toilets and may be used by both genders. Directions to these toilets should be posted at the entrances to toilets not suitable for wheelchair users. Doors should swing outwards or slide sideways and it should be possible to unlock them from outside in an emergency by means of a key, even when the door signals “occupied”. There should be at least 110 cm from the front of the toilet to the opposite wall or installations and 90 cm free space at one side of the toilet. The toilet seat should be 45 – 48 cm above the floor. Support which can fold up or swing aside should be placed at both sides of the toilet. The hand basin should be within reach from the toilet and placed no higher than 80 cm above the floor. The fixture of the hand basin should be strong enough for the hand basin to be used as support. A mirror should be placed at a suitable height the lower edge 90 cm above the floor and the upper edge 190 cm above the floor. It should be possible to place the front of a wheelchair under the hand basin, the free height under the basin should be 70-75 cm. Soap, towels etc., should be placed at a height of about 90 – 100 cm above the floor. Means to call assistance should be available in each lavatory.

4.13.2        Fra veiledninger og standarder

  • Kolumbus om universell utforming, gjengitt i NHF Nord-Vest: Med kurs for universell utforming på ferjer (2009): «Toaletter. Avhengig av skipets størrelse skal minst ett av toalettene være tilrettelagt for rullestolbrukere. Toalett kan plasseres separat fra de andre            Det foretrekkes imidlertid at  et dame- og  et herretoalett gjøres tilgjengelig ved at ordinære toalettrom gjøres større. Dersom tilgjengelig toalett ligger separat fra øvrige toaletter, skal det i dette området være skiltet hvor slikt toalett finnes. Dørene til tilgjengelig toalett skal slå utover eller være skyvedør. Det skal også være mulig å åpne den i en nødssituasjon utenfra med spesialnøkkel selv om døren viser opptatt. Det skal være minst 110 cm fra fronten av toalettet til motsatt vegg eller installasjon, og minst 90 cm fri plass på            minst den ene siden av toalettet.  Toalettsetet skal være 50  cm over gulvet. Det skal være oppsvingbare støttehåndtak på begge sider av toalettet. Håndvasken skal plasseres slik at den kan rekkes fra toalettet og ikke høyere enn 80     cm over gulvet. Opphenget av vasken skal være så kraftig at det tåler å bli brukt som støtte. Speil plasseres i passende høyde der nederste kant ikke er høyere enn 90 cm over gulvet. Det bør være mulig å sitte i rullestol ved vasken. Fri høyde under vasken skal derfor være 70 – 75 cm. Såpe, håndkle etc plasseres 90-100 cm over gulvet. Det skal være utstyr for tilkalling av hjelp i en nødssituasjon i hvert toalettrom.»

 

  • Fra Norges Blindeforbunds veileder Estetisk, trygt og tilgjengelig – en veileder for riktig utforming av bygg (2013), som har følgende relevante anbefalinger:

«Krav til offentlig toalett og bad:

Belysning

  • Minimum belysning skal være 400 lux.
  • Lys skal være montert slik at man ikke ser speilbilde av lyskilden.
  • Lys ved speil skal kunne lyse opp ansiktet uten at lyset reflekteres i speilet. De fleste speil med innebygget armatur tar ikke høyde for dette.

Kontraster

  • Toalett, vaskekum, badekar og annet fastmontert utstyr som kraner, toalettrullholder, håndkleoppheng og såpeskåler skal ha luminanskontrast minimum 0,4 til omgivelsene.
  • Dusjarmaturen bør være termostatstyrt.
  • Det er ønskelig med en nedadrettet lyskilde over dusjen».

 

  • Norsk Standard NS 11001-1:2018 Universell utforming av byggverk Del 1: Arbeids- og publikumsbygninger stiller noen relevante krav bl.a. til toaletter, blant annet krav til dører og lysåpning, snusirkel, friplass ved siden av toalett, setehøyde, vaskeservant og speil.

4.13.3        Brukerbehov

Passasjerer med nedsatt funksjonsevne har behov for lett tilgjengelige toaletter og det skal være lett for synshemmede å skjelne mellom dame- og herretoalett/garderober. Dette gjøres ved å merke dørene med opphøyde taktile piktogrammer av henholdsvis dame og herre (Norges Blindeforbund).

4.13.4        Anbefalinger

  • Fergen bør ha toalett tilpasset personer med nedsatt funksjonsevne. Utover MSC/Circ. 735 (se B)) gjelder:
  • Høyde på toalettskål bør være 50 cm.
  • Front på toalett bør minst være 85 cm ut fra bakvegg.
  • Nedfellbare armstøtter på begge sider bør bygges like langt ut som fronten på toalettskål, med eget feste til toalettrull på armstøtten.
  • Snusirkel foran toalettet bør ha en diameter på minst 150 cm.
  • Ved utslående dører for handikaptoaletter bør ekstra lukkehåndtak være montert på innsiden av døren, på hengselssiden, i en høyde av 85 cm. over dørken.

 

Figur 38 Eksempel på plassering av snusirkel foran toalett (Kilde: 4-All).

MERKNAD: Sjøfartsdirektoratet har publisert rundskriv IC.nr 1-2016, som beskriver gjeldende praksis: “the hand basin should be within reach from the toilet» if a lavatory is designed with at least 90 cm free space on each side of the toilet. The user’s organizations have informed us that it is more important to be able to enter the toilet from either side, than to reach the hand basin from the toilet”. Se: https://www.sdir.no/sjofart/regelverk/rundskriv/passenger-accommodation-and-universal-design-in-passenger-ships-registered-in-the-norwegian-international-ship-register-nis/.

4.14 Informasjon ombord

4.14.1        Krav i lov og forskrift

MSC Circ 735 krever: «Information. 21) If an information counter is available, the height of the counter should be no higher than 90 cm. And induction loop should be installed at the information counter.

22) Easy-to-read posters and signs with necessary information to the passengers should be posted where relevant, especially at the access to the ship. Letters should be of a simple type, bold and large in a colour with contrasts with the background (e.g. black on yellow). The signs should be positioned at a suitable height above the floor, approximately 150 – 160 cm, and be well lit. Audible information should be spoken loud and clear. Information in alternative formats – braille, tactile or audio tape – should also be considered for blind and partially sighted persons.

23) The ship should have equipment which permits information to be given at each port in such a way, that both vision impaired persons and hearing impaired persons receive the information.”

Forskrift om bygging av skip (2014): § 7.Krav til universell utforming i passasjerskip:

(1) Passasjerskip skal oppfylle kravene etter MSC.1/Circ.735 til universell utforming og sikkerhet for personer med nedsatt funksjonsevne med de tilpasninger som kreves for skipet.

(2) Passasjerskip som er bygget 1. januar 2010 eller senere skal oppfylle følgende krav:

  1. (…)
  2. Skilt om bord til hjelp for passasjerene skal være universelt utformet, strategisk plassert og lett å lese for personer med nedsatt funksjonsevne.
  3. Skipet skal være utstyrt med hjelpemidler for å kommunisere viktige meldinger til personer med nedsatt funksjonsevne, f.eks. meldinger om forsinkelse, ruteendringer og tjenester om bord.

Forskrift om besiktigelse, bygging og utrustning av passasjerskip i innenriks fart (2000)

§ 8D. Sikkerhetskrav for bevegelseshemmede personer

2) b) Skilt: Skilt som finnes om bord på et skip til hjelp for passasjerene, skal være tilgjengelige og lette å lese for bevegelseshemmede personer (herunder personer med sensoriske funksjonshemninger), og være strategisk plassert.

  1. c) Kommunikasjon og meldinger: Fartøyet skal være utstyrt med midler om bord til å kommunisere meldinger visuelt og verbalt, f.eks. om forsinkelser, ruteendringer og tjenester om bord, til personer med ulike former for bevegelseshemninger.

4.14.2        Fra veiledninger og standarder

  • Kolumbus om universell utforming, gjengitt i NHF Nord-Vest: Med kurs for universell utforming på ferjer (2009): «Informasjon. Viktig reiseinformasjon som for eksempel sikkerhetsinstruks,  ankomstanrop o.l. som gis auditivt, skal også gis visuelt. Dersom det er en informasjons- eller billettskranke om bord skal deler av den ikke være høyere enn 90 cm. Det skal være installert skrankeslynge ved skranken. Plakater og annen informasjon for passasjerene skal være  utformet slik at de er lette å lese og være plassert slik at de er lette å oppdage, fortrinnsvis ved  ankomst om     Bokstavene skal være enkle å lese og store nok samt ha en kontrasterende farge i forhold til bakgrunn som gjør dem lette å lese. (f.eks. sort på hvitt eller gult på sort). Det skal ikke brukes komplementærfarger (f.eks. rødt på grønt). Plakater o.l. plasseres fortrinnsvis med senterhøyde ca. 155 cm over  gulvet.     Det skal være teleslynge i alle passasjerområder, og all høytalerinformasjon skal også gå gjennom teleslyngen. Informasjonen skal leses tydelig og det skal før informasjon gis signal og en liten pause slik at høreapparatbrukere får anledning til å sette høreapparat i riktig posisjon. Sikkerhetsinformasjon, anløpsinformasjon og annet viktig informasjon skal også gis visuelt, f.eks. via monitorer.»

 

  • Fra Norges Blindeforbunds veileder Estetisk, trygt og tilgjengelig – en veileder for riktig utforming av bygg (2013), som har følgende relevante anbefalinger:

«Plassering

  • Skilt og tavler skal plasseres i øyehøyde, det vil si senterhøyde på 150 cm.
  • Man skal kunne komme helt inn til skiltet/tavlen, hindringer må derfor fjernes.
  • Det er viktig at skiltet/tavlen ikke stikker ut i gangarealet med fare for sammenstøt.
  • Belysning og lysforhold
  • Informasjonstavler og skilt skal være godt belyst, minimum 300 lux.
  • Lyskilden skal plasseres slik at en kan komme inntil tavlen/skiltet uten å skygge for lyset.
  • Informasjonstavler og skilt skal plasseres slik at det ikke forekommer blending fra kunstige eller naturlige lyskilder.

Tekst

  • Informasjonen skal formidles med stor skrift og korte tekstmengder.
  • Luminanskontrast mellom tekst og bunnfarge skal være på minimum 0,8.
  • Skrifttypen skal være «ren» uten seriffer.
  • Unngå kursiv skrift og tekst med bare versaler (store bokstaver), da dette forringer lesbarheten.
  • Skilt- og skjermoverflater skal være matte for å unngå reflekser.
  • For å finne viktige punkt og informasjon i bygg anbefaler vi talende skilt som har stor nytteverdi for orienteringshemmede.

Tilleggskrav til skilt

  • For skilt som man kan gå inntil, skal mindre tekstmengder utformes med opphøyde taktile bokstaver. Vi anbefaler også punktskrift.
  • Symboler og piktogrammer skal også utformes opphøyd taktilt.
  • Viktig informasjon skal være tilgjengelig på lyd, eventuelt også i punktskrift.
  • Gjennomlyste skilt skal ha lys tekst på mørk bakgrunn for å øke lesbarheten.
  • Skilt man kan gå helt inntil, skal ha en bokstavhøyde på minimum 15 millimeter.

 

Tabellen viser minimumsverdiene for skriftstørrelse på skilt.

Leseavstand i meterVersal X i høyde i millimeterAnbefalt skilthøyde i millimeter
1 – 33060
350100
575150
10120240

 

Tilleggskrav for informasjonstavler

  • Informasjonen skal presenteres som lyd og ha mulighet for forstørring.
  • For skjerm skal det brukes lys skrift på mørk bakgrunn, minimum luminanskontrast på 0,8. Husk at skjermen er en lyskilde, en lys skjerm vil derfor blende».

 

  • Norsk Standard NS 11001-1:2018 Universell utforming av byggverk Del 1: Arbeids- og publikumsbygninger stiller noen relevante krav bl.a. til informasjon. Det omfatter krav til at informasjon blir formidlet på flere måter, både taktilt, visuelt og auditivt, for å gi alternativer til å innhente nødvendig informasjon. Videre om plassering av for eksempel skilter og dimensjonen på slike.

4.14.3        Brukerbehov

Passasjerer med nedsatt funksjonsevne har behov for å ha likeverdig tilgang til informasjon, og at det er mulig å motta informasjonen i ulike formater. For synshemmede er auditiv informasjon viktig, og denne må være så tydelig som mulig. Skriftlig informasjon må ha tydelig kontrast til bakgrunnen for at den lettere skal kunne leses. For passasjerer med nedsatt hørsel vil skriftlig informasjon være viktig som et alternativ til høyttalerbasert informasjon. Passasjerer med kognitive funksjonsnedsettelser og andre grupper har behov for mest mulig tydelig og klar informasjon.

4.14.4        Anbefalinger

  • Fartøyet bør være utstyrt med kommunikasjonsmidler for å kommunisere meldinger i visuelt og auditivt format, for eksempel informasjon om forsinkelser, ruteendringer, tjenester ombord og annet, som nødsprosedyrer, plassering av livvester og redningsmateriell, forsinkelser, ruteendringer og tjenester ombord.
  • Det bør tas hensyn til personers forskjellige forutsetninger for å kunne forstå informasjon ved utforming av evakueringsrutiner. Se også kapittel 5 Informasjon.
  • Informasjon om rutetabell og fergetakster ombord bør minst ha en skriftstørrelse på 14 punkter.
  • Det bør være montert teleslynge på alle oppholdsområder, i tillegg bør det monteres skrankeslynger på alle betjeningsskranker.

4.15 Orientering

4.15.1        Krav i lov og forskrift

MSC Circ 735 krever: «2) For the purpose of safety, new passenger ships should to the extent possible be designed in such a way that there is barrier free passage for elderly and disabled persons in public spaces on board and in escape routes to muster stations.

13) “There should be sufficient space available for elderly and disabled persons to move about, especially on board ships at sea for longer periods of time. There should be handrails at a height 90 cm above the floor, preferably on both sides of the corridors. The handrail profile should be without edges and have a diameter of approximately 3,5 – 5 cm. Handrails should have a colour contrasting the background and consideration should be given to provision of tactile markings on the handrails to provide guidance/information to visually impaired passengers. Supports may also be needed elsewhere, especially in restaurants, the back of seats and in the toilet areas. Corridors should be wide enough for wheelchairs to pass other persons”.

 

4.15.2        Fra veiledninger og standarder

Norsk Standard NS 11001-1:2018 Universell utforming av byggverk Del 1: Arbeids- og publikumsbygninger stiller noen relevante krav bl.a. til veifinning og orientering, basert på at effektiv veifinning betinger at flere forhold planlegges innenfor en helhetsforståelse, og at det er spesielt viktig at arealer knyttet til bygningens (eller skipets) hovedfunksjoner er knyttet sammen på en entydig måte. Standarden gir krav til informasjon, bygde og naturlige ledelinjer, oppmerksomhets- og farefelt, materialbruk, akustikk og veifinning.

4.15.3        Brukerbehov

Passasjerer med nedsatt funksjonsevne, spesielt personer med orienteringsvansker, synsnedsettelser og kognitive funksjonsnedsettelser har stor nytte av at det er enkelt å orientere seg gjennom god planlegging, informasjon, klart avgrensete gangfelt og god bruk av kontraster, ledelinjer og annet.

4.15.4        Anbefalinger

  • Det bør være lett å orientere seg ombord. Veifinning bør gjøres enkelt for eksempel for passasjerer med nedsatt syn ved bruk av enkle tiltak som
    • avgrensede ganglinjer, både visuelt og taktilt;
    • der dette ikke er mulig, bruk av ledelinjer (se også 4.7.2);
    • rette kommunikasjonsveier;
    • ulik farge på seter ytterst ved gangvei mellom setegruppene eller seter i kontrast til gangveien;
    • anlegg av gangvei i skipets lengderetning;
    • lyssetting som understreker utformingen og lyser opp områder ved informasjon, automater, trapper o.l.

 

  • Blending fra lysinnfall i gangsoner, trapper m.v. bør unngås, også refleksjonsblending fra blanke overflater.

Figur 39 Eksempel på tilrettelegging for orientering på ferge, ved bruk av kontrastfarge på gangvei (Foto: Trine Presterud/Universell Utforming AS)

  • Bagasje må plasseres slik at dette ikke hindrer fri passasje i gangsoner.

4.16 Evakuering

4.16.1        Krav i lov og forskrift

MSC Circ 735 krever:

«1) In an emergency on board a passenger ship most passengers are expected to be able to evacuate themselves from the passenger accommodation to the embarkation deck. The integration of persons with restricted mobility – including infirm, very young, elderly and disabled persons – with the other passengers should be given special consideration when designing a passenger ship.

2) For the purpose of safety, new passenger ships should to the extent possible be designed in such a way that there is barrier free passage for elderly and disabled persons in public spaces on board and in escape routes to muster stations.

3) Crew members required to assist passengers who may need assistance, should be given instructions in the kind of assistance needed by elderly and disabled persons on board.

4) In ships with passenger cabins:

1) elderly and disabled persons who may need assistance in an emergency should preferably be assigned cabins situated in the proximity of the embarkation deck, so that they may be assisted to the assembly stations quickly and with minimal effort, and

2) a list identifying the cabins occupied by passengers who would require assistance from the crew in an emergency should be prepared for each voyage.”

“Crew training. 19) The crew should be given training and be issued with clear instructions about the assistance needed by elderly and disabled persons in an emergency.”

 

Forskrift om bygging av skip (2014):

Ǥ 7 Krav til universell utforming i passasjerskip:

  1. d) Alarmsystem og -knapper skal være utformet slik at de lett kan nås av alle og at alle kan varsle. Alarmsignalet skal kunne oppfattes av alle uavhengig av funksjonsevne».

«§ 63 Rømningsveier med ledelys på passasjerskip.

  • Passasjerskip skal ha rømningsveier som hele veien skal merkes med belysning eller lysende striper som er plassert ikke mer enn 0,3 meter over dekket.
  • Merkingen etter første ledd skal gjøre det mulig for passasjerene å identifisere alle rømningsveier og hurtig gjenkjenne rømningsutgangene. Når det bruke elektrisk belysning, skal denne være i samsvar med retningslinjer fastsatt i IMO resolusjon A.752 (18).»

 

Forskrift om besiktigelse, bygging og utrustning av passasjerskip i innenriks fart (2000):

§ 8D Sikkerhetskrav for bevegelseshemmede personer

  1. Alarm: Alarmsystem og -knapper må være utformet slik at de lett kan nås av og varsle alle bevegelseshemmede personer, herunder personer med sensoriske svekkelser og personer med lærevansker.

4.16.2        Fra veiledninger og standarder

Det eksisterer flere relevante standarder som berører alarmer og alarmopplegg. Se https://www.standard.no/nettbutikk/sokeresultater/?search=alarm.

4.16.3        Brukerbehov

Noen passasjerer med nedsatt funksjonsevne vil ha behov for assistanse ved behov for evakuering. Det er svært viktig at alarmer gis i forskjellige format, både visuelt og auditivt. God og klar informasjon er sentralt for alle passasjergrupper.

4.16.4        Anbefalinger

Rederiet og kapteinen om bord på det enkelte passasjerskip har ansvaret for sikkerhet for passasjerene.

  • I en nødssituasjon der passasjerene skal evakueres er kravet at passasjerene skal assisteres av mannskapet (da må prinsippene om universell utforming av hovedløsningene kunne settes til side), for eksempel når passasjerer må ta i bruk livbåter, benytte andre utganger og liknende.
  • Mannskapet på passasjerskipet bør være trent til å gi assistanse til passasjerer med funksjonsnedsettelser i en nødssituasjon.
  • Alarmer bør være i tilgjengelig format for passasjerer med alle typer funksjonsnedsettelser, herunder sensoriske funksjonsnedsettelser og utviklingshemmede. Det innebærer at alarm skal formidles både gjennom høyttaler og ved lamper osv., vibrerende alarmer i lugaren (under puten i sengen for hørselshemmede passasjer).
  • Ved brann vil heiser på passasjerskip settes ut av funksjon og passasjerene må da bruke trappene. I en slik situasjon må det være lagt opp til at passasjerer med nedsatt funksjonsevne får assistanse fra mannskapet. Dette vil også gjelde i andre tilfeller der evakuering er nødvendig.

MERKNAD: Det anbefales at fartøy er utstyrt med bærestol og liknende for å kunne evakuere passasjerer med nedsatt bevegelsesevne i trapper.

4.17 Krav til eksisterende fartøy

4.17.1        Krav i lov og forskrift

Ingen spesielle krav for eksisterende fartøy, for eksempel spesifiserer MSC Cirk 735 at kravene i dokumentet gjelder «design and operation of a new passenger ship with the emphaisis on passenger ferries which are part of the public transport system.» Imidlertid vil kravene i dette kapitlet være relevante ved omfattende ombygging av et eksisterende skip.

Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven) stiller i § 17 krav om universell utforming: «Offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten har plikt til universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjoner. Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, inkludert informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), slik at virksomhetens alminnelige funksjoner kan benyttes av flest mulig, uavhengig av funksjonsnedsettelse.

Plikten gjelder ikke utforming eller tilrettelegging som innebærer en uforholdsmessig byrde for virksomheten. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på

  1. a) effekten av å fjerne barrierer for personer med funksjonsnedsettelse
  2. b) om virksomhetens alminnelige funksjoner er av offentlig art
  3. c) kostnadene ved tilretteleggingen

d)virksomhetens ressurser

  1. e) sikkerhetshensyn
  2. f) vernehensyn.

Plikten etter første ledd anses som oppfylt dersom virksomheten oppfyller krav til universell utforming i lov eller forskrift».

4.17.2        Fra veiledninger og standarder

Ingen spesielle dokumenter for eksisterende fartøyer.

4.17.3        Brukerbehov

Passasjerer med nedsatt funksjonsevne vil på eksisterende fartøy på samme måte som på nybygde fartøy ha behov for likeverdig tilgang til hovedløsningene, enten det dreier seg om parkering om bord, tilgang til passasjerområder og eventuelle lugarer, restauranter og kantiner.

4.17.4        Anbefalinger

For eksisterende fartøy skal følgende krav gjennomføres for å sikre likeverdig tilgang til transport:

  • Dekk, parkering og håndrekker: Fergedekket bør ha prioriterte oppstillingsplasser for personer med forflytningshemminger. Disse skal være i nærheten av hovedinngang til fergens passasjerfasiliteter. Håndrekker skal monteres i henhold til MSC/Cirk. 735, punkt 13 (se B)). Fergen skal ha barrierefri tilkomst fra avsatte oppstillingsplasser til toalett tilpasset passasjerer med nedsatt funksjonsevne.
  • Passasjerfasiliteter: Disse bør tilpasses i henhold til MSC/Cirk. 735 pkt. 9, 11 og 12 (se punkt 4.6.1 og 4.11.1).
  • Kontrastmarkering: bør være i henhold til MSC/Circ. 735 (se de enkelte punktene). Dette kan være tydelig markering av trapper og trinn. Kontrastmarkering bøf også innbefatte kontrast mellom gulv og vegg i passasjerområder, eller markering av glassflater der det kan være fare for sammenstøt. Kontrastmarkering bør også omfatte kontrastfarger mellom gulv og vegg. For å unngå fare for sammenstøt skal søyler og lignende ha luminanskontrast på minst 0,4 til omgivelsene eller merkes i to høyder med luminanskontrast på minimum 0,8 til bakgrunnsfargen.

 

 

 

[i] Anbudsgrunnlag fra Vegdirektoratet, gjeldende mal høst