3. Infrastruktur

3.1 Innledning

Infrastruktur er et like viktig område i maritim transport som fartøyer, når det gjelder universell utforming. Infrastruktur omfatter kaianlegg og terminaler, men også IKT.

3.2 Kaianlegg

Kaianlegg er en viktig del av den totale løsningen for sjøtransport og av en universelt utformet reisekjede.

For kaianlegg er fokusområdene veifinning, tilgang på informasjon i tilgjengelige formater, parkeringsplasser og ikke minst utfordringer med adkomsten til båtene, med hensyn til for eksempel utforming av landgang i forhold til tidevannsforskjeller osv. Dersom kaianlegg har tilknytning til et trafikalt knutepunkt (bussruter, jernbane osv.) er det også relevant å se på gode eksempler på helhetsløsninger (Vegdirektoratet: Håndbok V431 Ferjekai prosjektering 2017).

De følgende punktene tar opp krav til kaianlegg for å være en universelt utformet løsning.

3.2.1 Parkering på kai

For å sikre en universelt utformet løsning på kaianlegg bør det være tilstrekkelig med reserverte parkeringsplasser for biler med parkeringskort for forflytningshemmede på kaiene (minst én). Disse bør plasseres nær ombordstigningspunktene til ferger, for å sikre korte og gode forbindelser for fotgjengerne. Der det er heiseanordning for å komme ombord i passasjerskip bør parkeringsplassen plasseres nærmest mulig denne. Det bør også være god belysning av parkeringsplass og god skilting.

Se også krav i Byggteknisk forskrift (TEK 17)

Også Vegvesenets håndbok V129 Universell utforming av veger og gater anbefaler at «det bør være en egen biloppstilling for bevegelseshemmede som skal kjøre med bil om bord for å sikre at bilen kan parkeres på et egnet sted ombord på ferja».

3.2.2 Toalett på kaianlegg

En universelt utformet løsning for kaianlegg bør også omfatte bygging av toaletter, disse må tilfredsstille krav i Byggteknisk forskrift (TEK17). Dette vil særlig være et viktig tiltak på kaier som betjener fergeruter som ikke har universelt utformede toaletter ombord.

For nærmere beskrivelse av toaletter som oppfyller krav til universell utforming, se Byggteknisk forskrift med veiledning (TEK17)

Ferge som forlater kaikant

Figur 4 Kai og kaianlegg med universell utforming (Foto: Statens vegvesen)

3.3 Bygninger

Bygninger knyttet til offentlig transport til sjøs er å regne som arbeids- og publikumsbygninger når det gjelder krav til universell utforming. For bygninger gjelder krav gitt i plan- og bygningsloven og Byggteknisk forskrift (TEK 17), når det gjelder universell utforming.

Krav til universell utforming av bygninger er regulert og spesifisert i plan- og bygningsloven, Byggteknisk forskrift (TEK 17) og veiledningen til denne, samt i diverse standarder, spesielt NS 11001-1:2018 Universell utforming av byggverk – Del 1: Arbeids- og publikumsbygninger.

I dette kapitlet gjengis de viktigste kravene, med referanse til TEK 17.

3.3.1 Planløsninger

Det er viktig med gode helhetlige planløsninger for publikumsbygg knyttet til transport. Det er viktig for at passasjerer på lettest mulig måte skal kunne orientere seg frem til punkter man søker, fra billettering, toaletter, kafeteriaer og til utgang til passasjerskip, uten å støte på barrierer.

  • 12-1. Krav til planløsning og universell utforming av byggverk i Tek17 krever at «Byggverk for publikum og arbeidsbygninger skal være universelt utformet slik det følger av bestemmelsene i forskriften, med mindre byggverket eller deler av byggverket etter sin funksjon er uegnet for personer med funksjonsnedsettelse».

En planløsning skal for å oppfylle krav om universell utforming være enkel og logisk, med mest mulig rette vinkler og fargebruk som understreker planløsningen. I følge Byggteknisk forskrift § 12-5 skal byggverk ha planløsning som gjør det lett å orientere seg, og publikumsbygg, som båtterminaler, skal ha «planløsning og fordeling av rom som fører til at flest mulig på en likestilt måte har tilgang til og kan bruke alle deler av byggverket som er åpne for publikum».

I Direktoratet for byggekvalitets veiledning til Byggteknisk forskrift skriver man at publikumsbygg «vurderes i forhold til planlagt og sikker bruk, muligheten for god orientering, og hensynet til et godt innemiljø». Videre at «likestilt atkomst til rommene vil innebære at hovedløsningen er brukbar for alle målgruppene som byggverket er beregnet for»[i]. Alt dette må derfor tas høyde for ved utvikling av planløsning for publikumsbygg knyttet til transport i forbindelse med drift av passasjerskip. Dette omfatter:

  • Behovene til mennesker med nedsatt bevegelsesevne, orienteringsevne og ømfintlighet for stoffer i miljøet skal være dimensjonerende. For at dette skal oppnås, må arbeidet baseres på noen generelle prinsipper for å ivareta disse gruppene.
  • De generelle prinsippene omfatter krav og konkrete normer for utformingen av bygningene knyttet til skipstransport, prinsipper for spesielle typer av anlegg (som kaianlegg) og må en basere arbeidet på generelle prinsipper for å ivareta de tre dimensjonerende gruppene slik at alle kan bruke anleggene; krav og konkrete normer for utforming samt prinsipper for spesielle typer anlegg.
  • De konkrete kravene vil være målbare størrelser som er fastsatt for eksempel i Byggteknisk forskrift (Tek17) og standarder (NS 11001-1 med flere) og omfatter minstekrav. Det vil være relevant for å sikre at flere passasjerer har tilgang til infrastrukturen at man vurderer å velge løsninger som er bedre enn minstekravene, for eksempel når man gjør valg som berører plass, stigningsgrad, kontrastfarger og annet.
  • Et annet hensyn er mest mulig gjenkjennbarhet i forhold til ulike anleggstyper; disse bør i størst mulig grad utformes mest mulig likt – for eksempel billettskranker, publikumstoaletter, informasjonspunkter og liknende. Gjenkjennbarhet reduserer risiko for uhell og gir trygghet og bedre flyt og tilgang til fasiliteter og tjenester.
  • Et dimensjoneringsgrunnlag som omfatter passasjerer med nedsatt funksjonsevne, det vil si passasjerer med nedsatt bevegelsesevne og kraft, synshemmede og hørselshemmede, passasjerer med nedsatt taleevne og passasjerer som er ømfintlige for inneklimafaktorer, og andre. Er dette med i dimensjoneringsgrunnlaget vil løsningene være gode for alle passasjerer.
  • Hovedløsningene skal være utformet slik at de kan brukes av flest mulig, på en likestilt måte. Kravet omfatter både planløsning og andre forhold som påvirker brukbarheten av byggverket, for eksempel lysforhold, lydforhold og innemiljø. De videre kapitlene beskriver dette i detalj.

Figur 5 Eksempel på oversiktlig og enkel planløsning i et fellesområde i byggverk, inklusive skilting, ledelinjer og trinnfrie innganger (Norges Handikapforbund)

3.3.2 Parkeringsplasser knyttet til infrastruktur

I tilknytning til maritim transport med passasjerskip er det en viktig del av reisekjeden at passasjerer med nedsatt funksjonsevne skal kunne parkere bil så nær som mulig inngang til en terminalbygning eller andre bygninger som skal kunne benyttes av publikum. Dette omfatter ikke bare tydelig merking av plassene og at de befinner seg så nær inngangen som mulig (maksimalt 25 meter ifølge Direktoratet for byggkvalitet), men også at det er god belysning av parkeringsplassene, at det er lett å bevege seg til hovedinngangen og at det er tilgang på oppstillingsplass for eksempel for elektriske rullestoler, barnevogner osv.

Byggteknisk forskrift § 8-9 krever at: «(3) Bygning med boenhet med krav om heis og byggverk med krav om universell utforming skal ha tilstrekkelig antall parkeringsplasser for forflytningshemmede og tilstrekkelig annen oppstillingsplass for rullestol, barnevogn mv.»[ii].

  • Som en del av en universelt utformet helhetsløsning skal bygninger som har krav om universell utforming og uteareal for allmennheten, skal ha et tilstrekkelig antall parkeringsplasser for forflytningshemmede, i medhold av plan- og bygningsloven. (Se også 3.2.1).
  • Parkeringsplasser skal være nær hovedinngang.
  • Parkeringsplass skal ha tilfredsstillende belysning.
  • Parkeringsplassen skal være tydelig skiltet og merket.

Dersom det er plassert parkeringsautomater i nærheten av parkeringsplassen, skal også disse følge krav til universell utforming av automater, se punkt 4.5.

Dimensjonene for en parkeringsplass for forflytningshemmede[iii] er:

  • Bredde 4,5 m og lengde 6,0 m (se Figur 7).
  • Ved plassering av to parkeringsplasser ved siden av hverandre kan manøvreringsareal være felles for begge biler.
  • Betjeningsareal kan overlappe kjøreareal forutsatt oversiktlig plassering av parkeringsplass.
  • Jevn overflate på parkeringsplass og tilstøtende kjøreareal.

Figur 6 Dimensjonering av parkeringsplass (Norges Handikapforbund)

3.3.3 Inngangsparti

Det er viktig at inngangsparti til byggverk knyttet til fergetransport ligger i kortest mulig avstand fra parkeringsplass og avstigningsplass fra for eksempel taxi og buss, for å sikre en universelt utformet løsning. Det er også flere krav til universell utforming av selve inngangspartiet i henhold til TEK17.

  • Gangatkomst til byggverk med krav om universell utforming skal være trinnfrie, ha stigning som ikke er brattere enn 1:15, unntatt for strekninger inntil 5,0 m som kan ha stigning som ikke er brattere enn 1:12; hvileplan på minst 1,6 m x 1,6 m for hver 1,0 m høydeforskjell; fri bredde på mist 1,8 m; tverfall må maks 1:50; fast og sklisikkert dekke, visuell og taktil avgrensning og nødvendig belysning.
  • Inngangsparti skal ha belysning slik at inngangsparti og hovedinngangsdør er synlig i forhold til omliggende flater.
  • Det skal være et visuelt og taktilt oppmerksomhetsfelt foran hovedinngangsdører.
  • Inngangspartier skal være trinnfrie.
  • Utenfor hovedinngangsdører skal det være et horisontalt felt på minst 1,5 m x 1,5 m. Hvis det er sidehengslet dør, skal feltet ligge utenfor dørens slagradius.

Figur 7 Utenfor hovedinngangsdører skal det være et horisontalt felt på minimum 1,5 m x 1,5 m (DIBK veiledning til Byggteknisk forskrift TEK17)

  • Betjening for automatisk døråpner skal plasseres slik at den er tilgjengelig for personer med rullestol og slik at en unngår sammenstøt med døren.
  • Bryteren plasseres slik at personen ikke må oppholde seg innenfor dørens slagradius mens bryteren betjenes. Hensikten er å unngå at døren treffer personen når den åpner seg.

Figur 8 Betjening for automatisk døråpner skal plasseres slik at den er tilgjengelig for personer i rullestol (Kilde: Direktoratet for byggkvalitet, veileder til TEK17)

Figur 9 Dimensjonering av inngangsparti (Norges Handikapforbund)

3.3.4 Resepsjon

  • I byggverk med krav om universell utforming skal det være resepsjon eller informasjonstavle der dette er nødvendig. Resepsjoner og informasjonstavler bør være lette å finne og sentralt plasserte i forhold til hovedatkomsten.

3.3.5 Hvileplasser

  • I fergeterminaler og lignende arealer med tilgang for passasjerer skal det være hvileplasser.

3.3.6 Vinduer og andre glassfelt

  • I byggverk med krav om universell utforming skal vindu og andre glassfelt i yttervegg over terreng være sikret.
  • I inngangsparti og kommunikasjonsvei skal glassfelt være sikret i ferdselsretningen.
  • Glassfelt i inngangsparti og kommunikasjonsvei der det kan være fare for sammenstøt skal være kontrastmerket med glassmarkør, som er synlig fra begge sider og i to høyder, med senter 0,9 m og 1,5 m over gulvet. Mønsteret i glassmarkøren i døren skal være forskjellig fra glassmarkøren i nærliggende glassfelt.

3.3.7 Ramper

  • I byggverk med krav om universell utforming skal rampens begynnelse være markert i hele rampens bredde med luminanskontrast på minimum 0,8 mellom markering og bakgrunn.

Ramper skal ha håndløper på begge sider i én høyde med overkant 0,8 m over dekket, eller i to høyder med overkant henholdsvis 0,9 m og 0,7 m over dekket. Håndløperen skal ha kontrast til veggen og rekkverket. Håndløperen skal være utformet slik at den gir godt grep.

Figur 10 Eksempel på rampe med én håndløper (Kilde: Direktoratet for byggkvalitet, veileder til TEK17)

  • Rampe skal ha jevnt og sklisikkert dekke og stigning på maks 1:15. For strekninger under 3,0m kan stigningen være maks 1:12. For hver 1,0 m høydeforskjell skal det være et horisontalt hvileplan med lengde på minst 1,5m.
  • Rampe skal ha en bredde som er tilpasset forventet transport, minste bredde bør være 0,9 m.

Figur 11 Rampe med stigning 1:15 og hvileplan for maksimalt hver 1,0 m høydeforskjell (Kilde: Direktoratet for byggkvalitet, veileder til TEK17)

Selv om trapper utgjør en barriere for mange passasjerer med nedsatt bevegelsesevne, er det mange andre personer med nedsatt funksjonsevne som kan benytte trapper. Det er viktig at krav til utforming i henhold til Byggteknisk forskrift følges for å sikre en universelt utformet løsning.

  • Trapper skal ha sikker avgrensning og håndløper på begge sider. Håndløper skal være i én høyde med overkant 0,8 m, eller i to høyder med overkant henholdsvis 0,9 m og 0,7 m, målt fra inntrinnets forkant.
  • Inntrinn skal markeres slik at det oppnås luminanskontrast på minimum 0,8 i forhold til trinnfargen. Markeringen på inntrinnet skal være i hele trinnets bredde i maksimum 0,04 m dybde.
  • Trappen skal ha jevn stigning og samme høyde på opptrinn i hele trappens lengde. Inntrinn i ganglinjen bør være minst 0,25 m. Trapper med rette løp skal ha samme dybde på inntrinn.
  • Repos skal ha tilstrekkelig størrelse til å hindre og stanse fall. Repos bør ha minst samme bredde som trappeløpet. Ved rette trapper skal det være minst 1,8 m. Det skal være repos ved høydeforskjeller på mer enn 3,3 m.
  • Trapperom skal ha god belysning slik at trappetrinn er synlige. Inntrinn skal ha sklisikker overflate.
  • Trapper med rette løp skal ha bredde på trappeløpet på minst 0,90 m og fri høyde på minst 2,1 m.
  • Hovedtrapp med rette løp skal ha bredde på trappeløpet på minst 1,2 cm.
  • Håndløperen skal ha luminanskontrast på minst 0,8 i forhold til bakgrunnen. Ved begynnelsen av hver etasje skal etasjeangivelse markeres. Håndløperen skal føres minst 0,3m forbi øverste og nederste trinn med avrundet avslutning.
  • Håndløperen skal følge trappeløpet og rundt på mellomrepos (se figur)

Figur 12  Håndløperen skal følge trappeløpet, og rundt på mellomrepos (Kilde: Direktoratet for byggkvalitet, veileder til TEK17)

  • Det skal være et farefelt foran det øverste trappetrinnet og et oppmerksomhetsfelt foran og inntil det nederste trinnet i hele trappens bredde. Farefeltet og oppmerksomhetsfeltet skal merkes taktilt og visuelt med luminanskontrast på minst 0,8 i forhold til bakgrunnen. (se figur)

Figur 13 Enten kan én håndløper monteres med overkant 0,9 meter over forkanten på inntrinnet og den andre 0,2 meter lavere, eller én håndløper kan monteres i 0,8 meter høyde. (Kilde: Direktoratet for byggkvalitet, veileder til TEK17)

3.3.8 Belysning

Belysning er sentralt for at passasjerer skal kunne orientere seg og bevege seg uten problemer, ikke minst i en nødssituasjon. Lovfestede krav er:

  • Byggverk skal ha tilfredsstillende tilgang på lys.
  • Rom for varig opphold skal ha tilfredsstillende tilgang på dagslys.

For å oppnå universell utforming er det viktig at belysning er tilfredsstillende for 1) evakuering og 2) at publikum kan utføre de gjøremål og motta de tjenester som skal foregå i bygningen. Det innebærer god planlegging av belysningen slik at den bidrar til å skille mellom gulv og vegger og himlinger og til å belyse for eksempel skilt, dører, trapper og andre interiørmessige elementer. For å unngå blending skal lyskildene være avskjermet og planlagt med hensyn til brukerne i rommet.

Fellesarealer skal i henhold til Norsk Standard NS 11001-1:2018 ha en belysning på minst 150 lx målt på gulv. I tillegg vil det være viktig med god planlegging og plassering av ledelys med henblikk på evakuering, og at belysningen planlegges på en slik måte at den bidrar til god forståelse av rom og romutforming.
Plasseringen av belysning i korridorer og gangsoner kan understreke retningen på denne, og gjøre det enklere å orientere seg.

Belysning bør gi jevnt lys på gangbanen. Punktbelysning som skaper mørke områder på gangbanen må unngås.
Trapper og begynnelsen på trapper skal ha god belysning. Det er viktig at belysningen plasseres slik at den ikke blender personer som går i trappen, på vei opp eller ned.

Skilt må ha tilstrekkelig belysning for å kunne ses og leses.
Ved skranker og billettluker må belysningen være planlagt i hensyn til både kunder og arbeidstakere og i tilstrekkelig mengde til å utføre oppgaver tilknytte denne, det kan f.eks. være bruk av betalingsautomater eller å kunne lese på lepper til den som betjener skranken.

3.3.9 Akustikk

Kravene til god akustikk er som følger:

  • Lydforhold skal være tilfredsstillende for personer som oppholder seg i byggverk. Krav til lydforhold gjelder ut fra forutsatt bruk, og kan oppfylles ved å tilfredsstille lydklasse C i Norsk Standard NS 8175:2012 Lydforhold i bygninger – Lydklasser for ulike bygningstyper.
  • I byggverk for publikum og arbeidsbygning bør det være lyd- og taleoverføringsutstyr, med mindre det kan dokumenteres at dette er unødvendig for å oppnå god taleforståelse. Inngangen til rom med forsterket lyd- og taleoverføring bør være tydelig merket.

For å oppnå universell utforming er det viktig at lyd og akustikk har betydning for orientering i og mellom rom. Dette har å gjøre med bruk av materialer, bl.a. for å redusere etterklangstid og støy, og for å legge til rette for god taleforståelse.

Et annet viktig punkt er at lyd skal være tydelig og jevnt fordelt, det er derfor nødvendig med god planlegging av akustiske forhold i rommene, samt bruk av høyttaleranlegg/lydfordelingsanlegg. Lydutjevningsanlegg og teleslynge skal være installert i rom som brukes av allmennheten, for eksempel i foajeer, terminaler og varslingsanlegg.

3.3.10 Toaletter

For å sikre en universelt utformet løsning må toalettene være brukbare for den funksjonen de skal ha. Dette omfatter at:

  • Størrelse og planløsning skal være slik at det er fri gulvplass til snuareal for rullestol foran toalettet, minst 0,9 m fri gulvplass på begge sider av toalettet, noe som innebærer at løst- eller fastmontert utstyr ikke kan plasseres her
  • Det skal være fri lysåpning på minst 0,9 m frem til fri plass ved siden av toalettet.
  • Toalettet skal ha håndstøtte på begge sider, og håndstøtter montert på vegg anbefales.
  • Håndstøtter skal ha eget feste for papir, og det anbefales at disse har demping ved senking slik at de ikke faller ned og treffer personen som skal bruke toalettet.
  • Det skal være tilstrekkelig fri plass under servanten, minimum høyde mellom gulv og underkant vask på 0,67 m, i en dybde på 0,5 m.
  • Gulv og vegger skal ha synlig kontrast. Fastmontert utstyr skal ha synlig kontrast til gulvet og veggen. Synlig kontrast innebærer at luminanskontrasten må være minimum 0,4.

Figur 14 Synlig kontrast mellom gulvet, vegger og fastmontert utstyr. (Direktoratet for byggkvalitet, TEK17 § 12-9 Figur 3)

  • Snuarealet for rullestol skal minimum være en snusirkel med diameter på 1,5 m.

Figur 15 Kilde: Bad og toalett – detaljer som teller. Norges Handikapforbund

Figur 16 Eksempel på plassering av snusirkel foran toalett (Kilde: 4-All).

For å sikre universell utforming må man sørge for at utstyr og inventar er plassert på en hensiktsmessig måte. For eksempel må søppelbøtter ikke plasseres inn i toalettrom på en slik måte at det utgjør hindringer, som for eksempel tilgang til vaskeservant eller papirdispenser.

3.3.11 Skilting

For å sikre likeverdig tilgang til informasjon formidlet ved skilting skal det sikres at:

  • Skilt plasseres på slik måte at det ikke er fare for sammenstøt.
  • Det skal være mulig å komme helt bort til skilt for å kunne lese.
  • Avstanden fra underkanten av skilt som henger fra tak eller stikker ut fra vegg, er minst 2,25 m til underliggende gulv.
  • Skilt og merking gir nødvendig informasjon.
  • Det skal være synlig luminanskontrast på minst 0,8 mellom tekst og bunnfarge.
  • Skilt og merking plasseres tilgjengelig og lett synlig både for sittende og gående.
  • Etasjetall er visuelt og taktilt lesbart i alle etasjer, med luminanskontrast 0,8.
  • Skilt og merking som viser retning eller rom, utformes og plasseres slik at det er lett å orientere seg.
  • Ved endring av gangretning bør retningsinformasjonen angis dersom det er nødvendig. Repeterende informasjon bør være mest mulig lik i hele bygningen.
  • Skilt og merking er lett synlig, logisk og lesbar.

Norges Blindeforbund har laget en oversikt over ønsket skriftstørrelse på skilt i forhold til leseavstand for å sikre best mulig lesbarhet:

«For skilt som man kan gå inntil, skal mindre tekstmengder utformes med opphøyde taktile bokstaver. Vi anbefaler også punktskrift.»

Figur 17 Skilt med taktil skrift og punktskrift (Norges Blindeforbund)

  • Ved viktige skilt bør informasjon ha taktil (opphøyet) skrift eller symbol.
    • Viktig informasjon skal være tilgjengelig på lyd, eventuelt også i punktskrift.
    • Gjennomlyste skilt skal ha lys tekst på mørk bakgrunn for å øke lesbarheten.
    • Skilt man kan gå helt inntil, skal ha en bokstavhøyde på minimum 15 millimeter.Tabellen viser minimumsverdiene for skriftstørrelse på skilt.
Leseavstand i meterVersal (stor bokstav) i høyde i millimeterAnbefalt skilthøyde i millimeter
1 – 33060
350100
575150
10120240

 

Tilleggskrav for informasjonstavler:

  • Informasjonen skal presenteres som lyd og ha mulighet for forstørring.
  • For skjerm skal det brukes lys skrift på mørk bakgrunn, minimum luminanskontrast på 0,8. Husk at skjermen er en lyskilde, en lys skjerm vil derfor blende». (Kilde: Norges Blindeforbund: Estetisk, trygt og tilgjengelig – En veileder for riktig utforming av bygg. Oslo 2014)

3.3.12 Informasjon

For at alle passasjerer skal ha likeverdig tilgang til informasjon må man sørge for at:

  • Auditiv informasjon suppleres med visuell informasjon. For eksempel skal informasjon formidlet over høyttaler også være lesbar på monitorer.
  • Informasjon skal være lett å lese og oppfatte. Derfor skal man bruke et mest mulig enkelt og klart språk når informasjon formidles.

3.3.13 Orientering og kommunikasjon

  • Kommunikasjonsveier skal være trinnfrie, med stigninger ikke brattere enn 1:15.
  • Korridorer og svalganger skal ha fri bredde på minst 1,5 m, i lange korridorer bør det avsettes tilstrekkelig areal til at to rullestoler kan passere hverandre. Strekninger under 5,0 m der det ikke er dør kan ha fri bredde på minst 1,2 m.
  • Blendende motlys skal unngås i kommunikasjonsveier.
  • Søyler og lignende skal plasseres slik at de ikke er til hinder i kommunikasjonsveier. For å unngå fare for sammenstøt skal søyler og lignende ha luminanskontrast på minst 0,4 til omgivelsene eller merkes i to høyder med luminanskontrast på minimum 0,8 til bakgrunnsfargen.
  • Ved endring av gangretning skal retningsinformasjonen angis dersom det er nødvendig. Repeterende informasjon bør være mest mulig lik i hele bygningen.

Figur 18 Eksempler på innendørs ledelinjer med kontrast for veifinning (Foto: Ski kommune og Jan Tore Lindskog/Omsorgsbygg Oslo KF)

  • Store rom, der sentrale ganglinjer går på tvers av åpne arealer, skal ha definert gangsone eller nødvendig ledelinje. En skal unngå å bruke mønster i gulv som gir villedende retningsinformasjon. Gangsonen skal ha visuell og taktil avgrensning slik at den er lett synlig og følbar med stokk og føttene.

3.3.14 Heiser

  • Det er krav om heis i byggverk for publikum og i arbeidsbygninger med to etasjer eller flere.

Figur 19 Dimensjonering av heis (Norges Handikapforbund)

  • Der det stilles krav om heis etter § 12-3 skal heisen være tilpasset personer med funksjonsnedsettelse.
  • Størrelsen på heisstolen skal dimensjoneres for forutsatt bruk.
  • Den frie bredden for døråpningen til en heis skal være minst 0,9 m.
  • De omliggende veggene skal være tilstrekkelig synlige i forhold til heisen.
  • I byggverk med inntil tre etasjer og med liten persontrafikk kan løfteplattform erstatte heis. Heiser og løfteplattformer skal være utformet i samsvar med henholdsvis heisdirektivet og maskindirektivet.
  • Følgende krav til størrelser gjelder:
    • I byggverk med tre etasjer eller flere skal minst én heisstol ha innvendig størrelse på minst 1,1 m x 2,1 m.
    • I byggverk med to etasjer skal minst én heisstol ha innvendig størrelse på minst 1,1 m x 1,6 m.
    • Løfteplattformer skal ha innvendig størrelse på minst 1,1 m x 1,6 m.

Figur 20 DFDS terminal i Oslo (Foto: Mapio.net)

[i] Se https://dibk.no/byggereglene/byggteknisk-forskrift-tek17/12/i/12-1/.

[ii] Se Lovdata: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-06-19-840?q=byggteknisk%20forskrift.

[iii] Se Direktoratet for byggekvalitet: https://dibk.no/globalassets/universell-utforming/verktoy/prosjekteringsverktoy-for-uu-i-publikumsbygg/hp0101parkering-rev0413.pdf