Å benytte maritim transport kan være en utfordring for flere grupper av passasjerer, blant annet på grunn av ulike former for funksjonsnedsettelser. Både en undersøkelse om fysiske problemer med å bruke transportmidler laget av Transportøkonomisk Institutt i 2011, Reisevaneundersøkelsen (RVU) og en rapport om bruk av kollektivtransport i befolkningen og blant personer med nedsatt funksjonsevne (BufDir 2018) viser at mange passasjerer med nedsatt funksjonsevne har problemer med å benytte offentlig sjøtransport[i]. I BufDirs rapport heter det blant annet at:
«Mange bevegelseshemmede nevner fysiske forhold; komme av/på trikk/tog/båt, lang avstand til stasjon/perrong/kai og vanskelig å komme seg til/på stasjon/perrong. Blant personer med ADHD er ubehag som følge av mange inntrykk en vanlig årsak på tvers av transportmidlene, mens utviklingshemmede ofte har vansker med kommunikasjon eller sosiale situasjoner. Blant personer med utviklingshemming finner vi også at rundt 2 av 10 ikke/sjelden bruker trikk og tog på grunn av for mye teknisk knyttet til billettkjøp og ruteinformasjon.»
Rapporten inneholder blant annet en oversikt over hvilke typer utfordringer personer med nedsatt funksjonsevne møter ved bruk av maritim passasjertransport:
Hvilke utfordringer møter passasjerer med ulike funksjonsnedsettelser? Med forbehold om at ulike mennesker opplever ikke bare en bestemt type utfordring, men kanskje flere, og at disse ikke alltid er knyttet til vedkommendes personlige funksjonsnedsettelse, kan man basert på undersøkelsene peke på typiske problemer som må løses:
2.1 Blinde og svaksynte
For blinde og svaksynte er det orienteringsproblemer som er viktig, blant annet å finne riktig passasjerskip, orientere seg ombord og finne tilgjengelig informasjon. I tillegg kommer for eksempel dårlige løsninger når det gjelder kontrast mellom for eksempel gangvei og seterader, mellom dører og vegg, dårlig belysning og annet.
2.2 Døve og personer med nedsatt hørsel
For døve og personer med nedsatt hørsel vil det også være tilgang til informasjon i tilgjengelig format som er et hovedproblem, ved siden av noen orienteringsaspekter, dårlige løsninger med hensyn til akustikk og gjenklang og kommunikasjon med andre.
2.3 Bevegelseshemmede
Bevegelseshemmede møter utfordringer særlig som følge av barrierer i de fysiske omgivelser, som lang avstand fra parkeringsplass til kai, ombordstigningspunkt, utilfredsstillende løsninger for ombord- og avstigning – blant annet som følge av tidevannsproblemer, utilfredsstillende løsninger for gangvei og annet – og ikke minst parkeringsproblemer både på kai og ombord på fartøyer som transporterer biler. Et eget aspekt er innføring av Autopass på fergestrekninger, både når det gjelder økonomiske aspekter og systemets evne til å holde oversikt over faktisk antall biler for bevegelseshemmede ombord. Det siste aspektet gjelder ikke minst sikkerhet ombord, (assistansebehov i krisesituasjon) ved siden av at passasjerer med slike biler skal kunne få mest mulig tilgjengelige parkeringsplasser, mhp. av- og påstigningsmulighet i egen bil.
2.4 Personer med kognitive funksjonsnedsettelser
Denne gruppen passasjerer tar opp mange av de samme problemene som andre, når det gjelder utfordringer med lange avstander til kai og parkeringsplass og om bord- og avstigning, men også kommunikasjon med andre, og ubehag ved mange inntrykk. De tar også opp vanskeligheter med å få informasjon i tilgjengelig format, blant annet om avgangstider, samt at det er vanskelig å få nødvendig bistand fra personell.
Denne gruppen opplever blant annet som et problem at sjøtransport tar for lang tid, vansker med tilgjengelig informasjon, blant annet om avgangstider. De peker også på at det er en dyr reisemåte, og er plaget av plassmangel og ubehag ved for mange inntrykk. Rapporten fra BufDir gir også en prosentvis oversikt over hvilke faktorer som utgjør de største utfordringene når det gjelder passasjertransport til sjøs:
En faktor som gjelder de fleste gruppene er at man finner transport med ferge for dyrt i forhold til alternativene, at det er for lang avstand til kai og/eller fergeleie og avgangstidene. Men det er viktig å merke seg at det også innenfor gruppene er forskjeller i forhold til alder, utdanning og kjønn.
Et felles trekk er også at mange kvier seg for å reise alene, som følge av de ulike utfordringene.
[i] Se rapporten: https://www.bufdir.no/Global/Bruk_av_kollektivtransport_i_befolkningen_og_blant_personer_med_nedsatt_funksjonsevne.pdf